Essay

Skalpering og gys

Emily Dickinson var tiltrukket av det morbide og ekstreme. I en ny gjendiktning framstår hun snusfornuftig og blodfattig.

Ikonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB ScanpixIkonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB Scanpix

Den amerikanske poeten Emily Dickinson fikk bare publisert ti dikt i sin levetid, anonymt. Hun ble født i 1830 i den lille byen Amherst i Massachussets ved Connecticut River, der hun levde et tilbaketrukket liv frem til sin død i 1886. Hun var helt ukjent i sin samtid – de diktene hun fikk utgitt, antok folk at det var den 28 år eldre dikterkollegaen Ralph Waldo Emerson som hadde skrevet. Først etter hennes død fikk en yngre søster oversikt over hvor stort materiale hun etterlot seg – forfatterskapet teller 1800 dikt og rundt 1000 brev, hvorav mange er av førsteklasses litterær kvalitet. De første utvalgene var redigert av litterater som tok seg store friheter til å rette opp og strigle diktene. Først med «Complete Poems» i 1955 ble alle diktene slik hun faktisk skrev dem, utgitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.