Essay

Skalpering og gys

Emily Dickinson var tiltrukket av det morbide og ekstreme. I en ny gjendiktning framstår hun snusfornuftig og blodfattig.

Ikonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB ScanpixIkonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB Scanpix

Den amerikanske poeten Emily Dickinson fikk bare publisert ti dikt i sin levetid, anonymt. Hun ble født i 1830 i den lille byen Amherst i Massachussets ved Connecticut River, der hun levde et tilbaketrukket liv frem til sin død i 1886. Hun var helt ukjent i sin samtid – de diktene hun fikk utgitt, antok folk at det var den 28 år eldre dikterkollegaen Ralph Waldo Emerson som hadde skrevet. Først etter hennes død fikk en yngre søster oversikt over hvor stort materiale hun etterlot seg – forfatterskapet teller 1800 dikt og rundt 1000 brev, hvorav mange er av førsteklasses litterær kvalitet. De første utvalgene var redigert av litterater som tok seg store friheter til å rette opp og strigle diktene. Først med «Complete Poems» i 1955 ble alle diktene slik hun faktisk skrev dem, utgitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.