Essay

Skalpering og gys

Emily Dickinson var tiltrukket av det morbide og ekstreme. I en ny gjendiktning framstår hun snusfornuftig og blodfattig.

Ikonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB ScanpixIkonisk: Emily Dickinson avbildet med daguerreotypi i 1848. Foto: NTB Scanpix

Den amerikanske poeten Emily Dickinson fikk bare publisert ti dikt i sin levetid, anonymt. Hun ble født i 1830 i den lille byen Amherst i Massachussets ved Connecticut River, der hun levde et tilbaketrukket liv frem til sin død i 1886. Hun var helt ukjent i sin samtid – de diktene hun fikk utgitt, antok folk at det var den 28 år eldre dikterkollegaen Ralph Waldo Emerson som hadde skrevet. Først etter hennes død fikk en yngre søster oversikt over hvor stort materiale hun etterlot seg – forfatterskapet teller 1800 dikt og rundt 1000 brev, hvorav mange er av førsteklasses litterær kvalitet. De første utvalgene var redigert av litterater som tok seg store friheter til å rette opp og strigle diktene. Først med «Complete Poems» i 1955 ble alle diktene slik hun faktisk skrev dem, utgitt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Nordisk råd

De beste danske bøkene akkurat nå handler om en vanskelig kvinne: Hun som selger kroppen sin, men som vi ikke nødven­digvis skal synes synd på.

Kommentar

Litteratur som middel mot infor­ma­sjons-overfloden.

Kommentar

Litte­ra­turen ekspan­derer. Er det en ny vår for science fiction?