DebattBistand

Bistands­ral­je­ringens uutholdelige letthet

Guttastemning: Are Søberg og Fredrik Solvang diskuterer bistand. Skjermdump fra NRKGuttastemning: Are Søberg og Fredrik Solvang diskuterer bistand. Skjermdump fra NRK

Jeg har nylig sett Debatten på NRK om norsk bistand, der Sløseriombudsmann Are Søberg og programleder Fredrik Solvang slår an tonen med gutta-stemning og lettbeint vorspielhumor fra bistandsarkivet. I løpet av programmets første fem minutter raljeres det over en rekke kulturbistandsprosjekter, prosjekter verken Søberg eller Solvang i realiteten har et språk for å snakke om, eller har gjort research for å forstå. Sjelden har jeg sett en mer tøysete inngang til et program som ellers er seriøst og står høyt i kurs hos meg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skole

Skurdal og skolen

I lederartikkelen 22. januar gir Mari Skurdal en skjev fremstilling av hva jeg har gjort og står for i skolepolitikken. Hun skriver at norsk skole har vært preget av to trender siden Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Den ene er at vi gikk bort fra kunnskapsmål. Den andre er at vi «hasteinnførte» digitale enheter. «Dette passet fint i hop med høyresidas vektlegging av valgfrihet og nyttetenkning», skriver Skurdal og viser til at det var jeg, fra Høyre, som sto bak Kunnskapsløftet.

Religion

Drøm og virke­lighet

Hva er virkelig? Så spør Jørg Arne Jørgensen i Klassekampen 22. januar. Han nevner som eksempel et tilsynetalende «overnaturlig» sammentreff: Carl Gustav Jung hadde besøk av en kvinnelig klient da angivelig «en skarabé (en sjelden bille og et sentralt symbol i egyptisk religion) flyvende inn vinduet idet han snakker med en klient om hennes drøm om en skarabé.» Billen som kom flyvende var nok ikke en skarabé, men en gullbasse. Den er vakkert metallgrønn eller gullglinsende eller bronsefarget. De kan ofte ligne mye på de grønne skarabésmykkene som er i handelen. Men gullbassene er avgjort ikke sjeldne, hverken i Sceits (hvor Jung befant seg) eller i Norge.

Iran

De dreper når ingen ser

Torsdag 8. januar ringte søsteren min fra Ahvaz. Hun fortalte at hun hadde vært ute i gatene sammen med min mor på 70 år, mine tanter og folk i alle aldre. Dette var ikke ungdom alene. Det var hele befolkningen. Regimet brukte tåregass.