FpU-leder Simen Velle fremstår som en politisk wonderboy. Han er fritt-talende, nedpå og hylles for åpenhet om rusbruk i vanskelige tider og personlige sykdomsdiagnoser. I tospann med sitt politiske idol, Frp-veteran og PR-rådgiver Tor-Mikkel Wara, vil han nå inn på Stortinget. Sammen kan de utgjøre en liberalistisk og salgbar superduo.
Heller enn å falle for kommunikasjonshåndverket, det være seg i form av lange intervjuer med tradisjonelle medier eller snutter på Tiktok, må liberalistene utfordres politisk. Mest av alt må de utfordres på det de snakker minst om: hvordan deres beinharde og hyperindividualistiske politikk vil rykke det norske velferdssamfunnet opp med rota.
I et informativt intervju før Frps landsmøte i 2022, forteller Velle om sitt politiske syn (Aftenposten 28.4.22): «Velle mener at:
- Kulturdepartementet bør legges ned, og landets teatre, NRK og operaen bør selges.
- Vinmonopolet og folketrygden bør avvikles.
- Driften av alle sykehus og alle universiteter bør settes ut på anbud.
- (…) Og det skattesystemet han ønsker, skal ikke bidra til omfordeling mellom fattig og rik.»
Dette varsler en ekte politisk revolusjon, og får stortingsrepresentantene til Rødt til å fremstå som vasne reformister. Ungdommelig overmot, kan man tenke. Like fullt er dette Velles politiske mål. Tiden da man undervurderte og latterliggjorde ytre høyre, av den ene eller andre sorten, må snarest mulig være forbi.
La oss ta folketrygden og starte med en liten påminnelse fra Store norske leksikon: «Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak.» Velle vil altså kutte ut hele det økonomiske sikkerhetsnettet til norske borgere.
«Dette får Rødt til å fremstå som vasne reformister»
Politiske kamper mange trudde var vunnet, må nå tas igjen. At det er bred politisk enighet om velferdsstaten, er bare noe høyresiden sier for å få mest mulig arbeidsro mens de bygger den ned bit for bit. Hvor mange fikk med seg det hullet som Solberg-regjeringen klippa i folketrygden? Innføringen av et karensår i arbeidsavklaringspenger (AAP) innebar at folk kun fikk motta AAP i tre år. Deretter måtte man vente ett helt år før AAP kunne søkes på nytt. I mellomtiden var flertallet uten ytelse fra folketrygden. Ingen ytelse. Altså null kroner.
Velles drømmesamfunn er nærmere enn mange tror. Noen fikk et beinhardt møte med det allerede under forrige Høyre-ledede regjering. Det dummeste spinnarbeidet mot Solberg-regjeringene var påstanden om at de var lite handlekraftige. For de fikk gjort altfor mye. Oi, som det slår tilbake nå. Kombinasjonen av målrettede liberalister, en godt organisert kapitalklasse, en hyperindividualistisk samtid, nye kommunikasjonsmidler og et byråkrati indoktrinert i marked, måling og mistillit er en høypotent miks.
Karensåret og andre velferdskutt som Solberg-regjeringen gjennomførte, er ikke bare et problem for dem som fikk krasjlanda livet sitt da de falt igjennom hullene. Enda flere sto i nærheten og så hva som skjedde. De revolusjonære liberalistene trenger trolig ingen revolusjon. Et sikkerhetsnett tåler ikke så mange hull før folk mister tillit til at det fungerer. Da er det tryggere å sikre seg selv og sitt, for dem som kan det.
