Kringla heimsinsMiddelalderen

Rhingullets forbannelse

Bak guder, drager og bestialske hevndrap kan det skjule seg en dypere forståelse for menneskets tilbøyelighet til både gode og onde krefter.

Hans Jacob Orning (Professor i eldre historie, Universitetet i Oslo)
GURDRUNS DILEMMA: De fortellingene som lever videre, setter fingeren på menneskelige dilemmaer, forstørrer dem og viser hvor vanskelig det er å ta det rette valget. Foto: Die Nibelungen (1924) av Fritz Lang, NTBGURDRUNS DILEMMA: De fortellingene som lever videre, setter fingeren på menneskelige dilemmaer, forstørrer dem og viser hvor vanskelig det er å ta det rette valget. Foto: Die Nibelungen (1924) av Fritz Lang, NTB

Fortellingen som Sigurd som drepte dragen Fåvne er en av de mest kjente historiene fra norrøn og europeisk middelalder. Hvorfor var slike bloddryppende fortellinger om hedensk hevn og bestialsk brutalitet så populære i en tid da den kristne fredsreligionen for lengst hadde fått fotfeste? Og hva kan de fortelle om nordisk og europeisk identitet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent