Jeg har nylig vært med på en aktivitet som har fulgt menneskene siden vi krøp ned fra trærne, men som de fleste av Klassekampens lesere nok ville betakke seg for å være med på. Så lenge vi drev småbruk, var dette en årlig foreteelse, og i det gamle landbruksåret hadde det sin egen plass: slaktetiden.
Når vi ikke vil vite hvor maten kommer fra, mister vi også en viktig del av oss selv.
Kan vi finne veien tilbake til maten og middagsbordet?
