Etter traumatiske hendelser lover vi hverandre at det samme aldri skal skje igjen. Men hva som ikke må skje på nytt, tolkes ulikt.

Aldri igjen?

Slagord: Den israelske FN-ambassadøren Gilad Erdan dukket opp på et FN-møte i oktober i fjor med en davidsstjerne med påskriften «never again». Foto: Michael M. Santiago, AFP, NTB

Aldri igjen!» Disse ordene dukker ofte opp fra podier etter traumatiske hendelser. I Norge sa vi det etter 22. juli. I USA ble det sagt etter 9/11. Det har også blitt brukt om slaveri, om undertrykkende regimer og en rekke andre former for urett. Mest av alt knytter vi disse ordene til Holocaust, etter at frigjorte fanger fra konsentrasjonsleiren Buchenwald brukte det som slagord. I etterkant av Hamas-angrepet 7. oktober i fjor, har israelske myndigheter brukt disse historisk ladede ordene. Mest bemerkelsesverdig da den israelske FN-ambassadøren Gilad Erdan gikk med en davidsstjerne med påskriften «never again» mot slutten av oktober i fjor. Om lag et halvt år, og flere krigsforbrytelser seinere, er det på tide å grave litt dypere i dette begrepets historie og spørre nøyaktig hva det er som aldri skal skje igjen.

Kultur