Mdou Moctar ser Sahel og Nigers skjebne i sammenheng med fransk kolonialisme.
Funeral for Justice
Matador/Playground
Jeg vil at du skal føle at lyden du hører, er et rop om hjelp, sa Mdou Moctar nylig til The New York Times. «Funeral for Justice», den nigerske gitarvirtuosens sjette soloalbum, gir også akkurat den innstendige følelsen, av nødvendighet, av at det står noe på spill.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.