DebattTeknologi

KGI: fremtids­scenariene er problemet

Kjetil Rommetveit (Professor, Senter for ­vitenskapsteori, UiB)Ragnar Fjelland (Professor emeritus, Senter for vitenskapsteori, UiB)

Som forskere på teknologi og samfunn deler vi Jacob Wulff Wold og Aksel Braanen Sterris bekymringer (Klassekampen, 23. april) om implementering av kunstig intelligens (KI) i samfunnet. Som dem er vi tilhengere av en bredere debatt om eierskap og samfunnsmessig fordeling, og vi er enige i at regulering av datakraften må til dersom samfunnet skal digitaliseres på bærekraftig vis. Kronikken fra Wold og Sterri kan framstå som en problematisering av den kunstige intelligensens rolle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Formuesskatt

Kall det demo­kra­ti­skatt

Høyresiden går inn for å fjerne formuesskatten helt. Venstresiden svarer med at formuesskatten sikrer at de med bredest skuldre tar den tyngste børa. Høyresiden er ikke overbevist. Men hva med argumentet om at alle må sikres like muligheter til å påvirke valg? Hensyn til demokratisk likhet fremheves ofte som en viktig grunn til begrense de rikestes formuer. Men det er ikke alltid klart hva argumentet hviler på. La meg forsøke å klargjøre ved å rekonstruere argumentet i syv skritt. 1.

Jørgen Pedersen
Forsvar

Eufemismer om eksport

Norge satte i fjor ny nasjonal rekord for eksport av forsvarsmateriell, tredje år på rad. Samtidig er det lite refleksjon rundt forsvarsindustriens uttalelser i offentligheten. At en velutbygd forsvarsindustri tillater oss å støtte den ukrainske forsvarskrigen, er blitt et av forsvarsindustriens favorittargumenter. Argumentet er ikke feil, men tåkelegger det store bildet. Eksporttall viser at hovedmottakere av norsk forsvarsmateriell i 2024 var USA og Ungarn, med Ukraina på tredjeplass. Eksport mellom Nato-land krever heller ikke sluttbrukererklæring, altså en skriftlig avtale som forhindrer reeksport. I perioden 2020–24 sto USA bak hele 47 prosent av verdens eksport av store, konvensjonelle våpen, fordelt på 107 land.

Lillian Setran
Kvinnedagen

Transkamp er kvinnekamp

Årets parolemøte i Oslo, der parolene for 8. mars-toget vedtas, var historisk. Parolen «Feminisme mot fascisme – transkamp er kvinnekamp» ble vedtatt etter et møte preget av rekordstort oppmøte og tydelig mangfold på tvers av generasjoner, erfaring og politisk tilhørighet. Mange unge tok ordet, og mange deltok for første gang. Nå står vi samlet bak et 8. mars-tog som går til kamp mot autoritære og høyrepopulistiske krefter og slår tydelig fast at transkamp er kvinnekamp. Den brede støtten til parolen viser at dette er et bevisst politisk valg.

Marte Hansen Haugan, Embla Valde og 1 andre