Fedrenes synder er ofte et omdreiningspunkt i det realistiske dramaet. Tenk på Henrik Ibsens «Gengangere», «Vildanden» eller «John Gabriel Borkman». Arvesynden legger begrensninger på karakterenes mulighet for frihet og åpner for å stille spørsmål om hva fri vilje egentlig er. Krigens traumer er kanskje likevel de syndene de neste generasjonene i størst grad er nødt til å leve med. Den amerikanske dramatikeren Arthur Miller, mest kjent for dramaet «En handelsreisendes død» fra 1949, var sterkt inspirert av Ibsen. I etterkrigsdramaet «Alle mine sønner», som nå har hatt premiere på Nationaltheatret, ser man påvirkningen fra Ibsens samtidsdramaer tydelig. Det er en retrospektiv dramaturgi der fortida blir umulig å unnslippe, og der livsløgner og idealisme står for fall.
Hvordan skal man fortsette å tro på det gode i de menneskene man elsker etter krigen?
Fedre og sønner
