DebattEøs

EØS-debatten forsvinner ikke

Regjeringen prøver å legge lokk på en nødvendig debatt om EØS. Det er konklusjonen vi satt igjen med etter at EØS-rapporten fra Eldring-utvalget kom sist uke. Dessverre bekrefter lanseringa det vi mistenkte: Hovedformålet med utvalgsarbeidet var å stoppe debatten om de problematiske sidene ved EØS. Det er en uklok strategi fra EU-tilhengerne i regjeringa. Det har også ført til ytterst forutsigbare utspill som det nylige innlegget fra Europabevegelsens Fredrik Mellem. Han mener at rapporten betyr at vi må melde oss inn i EU: Svaret er EU-medlemskap, men hva var spørsmålet?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.