DebattEøs

EØS-debatten forsvinner ikke

Regjeringen prøver å legge lokk på en nødvendig debatt om EØS. Det er konklusjonen vi satt igjen med etter at EØS-rapporten fra Eldring-utvalget kom sist uke. Dessverre bekrefter lanseringa det vi mistenkte: Hovedformålet med utvalgsarbeidet var å stoppe debatten om de problematiske sidene ved EØS. Det er en uklok strategi fra EU-tilhengerne i regjeringa. Det har også ført til ytterst forutsigbare utspill som det nylige innlegget fra Europabevegelsens Fredrik Mellem. Han mener at rapporten betyr at vi må melde oss inn i EU: Svaret er EU-medlemskap, men hva var spørsmålet?

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Russland

Noen tar feil

I Klassekampen 17. mars refererer professor Birgit Brock-Utne fra en ordveksling 6. mars arrangert av avisa med tema Russland og krigen i Ukraina. Hun skriver at en norsk diplomat nevnte at Jeltsin og Kennedy møtte hverandre 17 ganger. Denne møtevirksomheten som en kontrast til, og forbilde for, dagens situasjon. Her er det noen som tar feil. I Kennedys periode som USAs president i begynnelsen av 1960-åra var Boris Jeltsin bygningsingeniør, og ikke medlem av kommunistpartiet.

Skole

Klipp og lim i klasse­rommet

Når jeg mangler ressurser, må jeg bare gjøre det som fungerer best for elevene.» Denne lærerens hjertesukk oppsummerer det dilemmaet som deles av mange i norsk skole. I en presset tid med utdaterte læremidler og manglende ressurser ligger lojaliteten fast ett sted – hos elevene. Da tøyes grensene, både mot det som er ulovlig kopiering og det som er ulisensiert bruk av kunstig intelligens (KI). Ikke som planlagte og bevisste omgåelser, men som resultat av et forståelig ønske om å møte elevenes behov for god læring. Nå er det på tide med løsninger som setter lærerne og elevene først – samtidig som vi ivaretar rettighetshavernes interesser. Kopinor har ved hjelp av Ipsos gjennomført en undersøkelse der vi har spurt flere tusen lærere om deres bruk av KI i klasserommet. Innsikten herfra har vi supplert med en fokusgruppeundersøkelse, og til sammen avslører dette et stort gap mellom behov og tilgjengelige ressurser i norsk skole.

Lesing

Dette burde ikke være kontro­ver­sielt

Ja det står sørgelig til med lesingen. I Klassekampen 3. mars prøvde jeg å påpeke at det som 21. februar ble presentert som «kulturfeltets oppskrift» og svar på spørsmålet «Hva bør norske skolebarn lære?» – nemlig navn som Homer, Platon, Goethe, Shakespeare, Heidegger og Beckett, gjerne «fra tidlig barneskole», ikke er særlig realistisk å iverksette, slik verden ser ut. I etterkant har det oppstått noen misforståelser. Den ene er at jeg synes det står dårlig til med norske lærere. Denne må Klassekampen med den tabloide tittelen «Roper varsko om norske lærere» ta skylden for; jeg prøvde å få den endret på nett, men fikk nei. Den andre er at jeg snakker ned lærerstudentene, beskriver dem som late, udugelige, uinteresserte og det som verre er.