Fotball er sannsynligvis verdens viktigste kulturfenomen. Ikke fordi denne merkelige idretten sprenger kunstneriske grenser, slik eksempelvis litteraturen og musikken har evnet i tider og stunder. Nei, en tofotstakling er sjelden en transformativ opplevelse. En god kveld på tribunen med ørsmå spritflasker viser ikke en ny vei for mennesket. Fotballens kraft ligger i at den er mer eller mindre allmenn og universell, men samtidig partikulær. Den binder verden sammen, samtidig som den skiller nabo fra nabo, bydel fra bydel, nasjon fra nasjon.
Eirik Grasaas-Stavenes viser hvorfor utenriksjournalistikken ikke er komplett uten en tur innom fotballtribunen.
Spillet som speil
