Camilla Houeland har delt denne artikkelen med deg.

Camilla har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattGrønn omstilling

Svak lesing av rapport om rettferdig omstilling fra olje

Ole Kvadsheim omtaler i Klassekampen 24. april vår rapport «Rettferdig grønn omstilling». Kvadsheim kritiserer rapporten for ikke å svare på et spørsmål vi ikke stiller.

La oss først si hva vi har skrevet om, før vi kommer til Kvadsteins poenger. Vi har sett på omstillingsutfordringer knyttet til sysselsetting og kompetanse ved et hypotetisk politisk vedtak om å:

  • Stanse all ny leting etter olje og gass i 2024.
  • Avvikle all petroleumsproduksjon fra 2050.

Vi problematiserer ikke oppdragsgivers motivasjon, men forstår det som et forsøk på å vurdere mulighetene for å nå klimamålene og samtidig ta hensyn til oljearbeidere. Rapporten vår ser først på hvor mange som er sysselsatt i petroleumsindustrien i dag, og vurderer hvor mange som kan bli berørt av en utfasingspolitikk som over. Med utgangspunktet i begrepet «rettferdig omstilling», diskuterer vi hvilke oljearbeidere eller lokalsamfunn som vil være spesielt sårbare i et slikt scenario.

Kvadsheim beskriver at rapporten handler om «hvilke næringer politikerne bør bygge opp for å erstatte oljen», og kritiserer den for å ikke vurdere konsekvensene av et utfasingsvedtak for inntekter til staten og for produktivitet.

Petroleumssektorens bidrag til samlet norsk verdiskaping beskrives. At et politisk utfasingsvedtak vil ha betydning for verdiskapning i Norge, er det ikke tvil om. Verdiskapingsbidraget er imidlertid et annet spørsmål som også må vurderes opp mot meget usikre anslag om prisutvikling på olje og gass, samt statens risiko fra støtteordninger. Kanskje også kostnader til å håndtere klimaendringer.

«Kvadsheim kritiserer rapporten for ikke å svare på et spørsmål vi ikke stiller»

Kjernen i omstillingsutfordringen er: Fossilindustrien gir store inntekter og er samtidig viktigste kilde til klimautslipp.

Rapporten handler om sysselsettingen og kompetanse. Kvadstein gjengir rapportens sysselsettingsanslag rett. Uavhengig av klimavedtak, forventes det at petroleumsinvesteringer vil synke fra 2027, på grunn av færre drivverdige funn (og muligens lavere priser i framtiden). Sysselsetting vil gradvis reduseres – først i leverandørindustrien, så i utvinningsaktiviteten – med rundt 60.000 innen 2050. Vi anslår at med de to politikkforslagene, må om lag ytterligere 27.000 mennesker finne annet arbeid.

Fram til 2050 forventes ellers arbeidsstyrken å holde seg stabil. Mens petroleumsjobber reduseres vil det være behov for ny arbeidskraft i en rekke næringer. Fleste innen helse og omsorg. Trolig også mange innenfor IKT.

Behovene for flere sysselsatte i mange sektorer kan skape nye muligheter for dagens oljearbeidere. Men det er ikke opplagt at jobbene i helsesektoren og IKT er godt tilpasset den kompetansen de har. Det er mer sannsynlig at petroleumsarbeiderne finner det relevant og attraktivt å arbeide i nye industrinæringer som vokser som følger av det grønne skiftet.

Kvadsheim kan gi Klassekampens lesere inntrykk av at vi anbefaler generelle subsidier av grønne, uproduktive næringer. Det er ikke tilfelle. Rapportens anbefalinger tar utgangspunkt i flere premisser som Kvadsheim ikke forholder seg til: 1) Et scenario med letestans i 2024 og produksjonsstans i 2050, 2) En kontekst der myndighetene vurderer havvind som lønnsomme eller ønskelige av andre grunner for samfunnet, 3) At sosiale hensyn til individ og lokalsamfunn skal vurderes og 4) Et ønske om å sikre at relevant kompetanse i petroleumsindustrien er tilgjengelig på lang sikt.

Det første premisset handler om å nå klimamålene. 2050 er så langt framme at konsekvensene kan planlegges for, mens letestans kan på kort sikt være mer krevende for sysselsettingssjokk og risiko for å miste kompetansemiljøer, spesielt i leverandørindustrien. Og vi kan miste mulighetene for utvikling av nye, grønne industrier spesielt rundt havvind.

Det er ikke opplagt at andre, nye næringer kommer i de samme geografiske områdene hvor dagens leverandørnæringer er eller petroleumsansatte bor. Dersom man vil beholde kompetansemiljøer og lokalsamfunn, taler dette for at havvindutbyggingen bør fases inn før petroleumsinvesteringene fases ut. Da kan den trenge støtte på kort sikt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Offentlig sektor

Når statsråder ikke vil ta politisk ansvar

Så hørte vi det igjen. Statsråder vil ikke ta politisk ansvar og bruker statssekretærene til å unnskylde seg. For vel en uke siden var det statssekretæren til kulturministeren som i Debatten unnskyldte kulturministeren for at hun ikke ville si sitt om NRK sin holdning til Israel i Eurovisjonen. Og for noen dager siden var det statssekretæren til helseministeren som i Debatten unnskyldte helseministeren for at han ikke ville gripe inn i lønnsgaloppen blant direktørene i de regionale helseforetakene. Når dette siste har roet seg, kan det være på sin plass å diskutere hvordan de regionale helseforetakene har utviklet seg. For selv våre sentrale politikere ser ikke ut til å øyne hva som har skjedd. Helseforetaksmodellen ble innført i 2002 for å sikre en helhetlig og effektiv styring av spesialisthelsetjenesten. Staten tok over eierskapet av sykehusene fra fylkeskommunene, og Helse- og omsorgsdepartementet fikk det overordnede eieransvaret.

Israel og palestina

Et avkledd SV

Nakenhet på steder med mange mennesker kan være straffbart hvis man «opptrer uanstendig» på offentlig sted. Kanskje er også den som «opptrer» tjent med at loven har en slik advarsel. Det burde Kirsti Bergstø tenkt over før hun gikk i studio i NRKs «Politisk kvarter» 17. oktober. Så hadde hun spart oss for å være vitne til at hun kastet plaggene i full offentlighet. SVs lederskap har kjøpt stemmer foran valget med falske penger. Både muslimer og andre sympatisører ble lokket til valgurnene med løftet om at forhandlinger med Ap var utelukket dersom ikke oljefondet først trakk seg ut av Israel. I studio forsøkte Bergstø forgjeves å forklare at begrepet ‘ultimatum’ slett ikke betyr «et ufravikelig krav».

Statsbudsjettet

En stille vel­ger­flukt

Regjeringen foreslår drastiske kutt i ordninger som skal komme den unge bygda til gode. Muligheten til å nedskrive studielån var både symboltung og reelt viktig for det yngre Bygde-Norge. Klassekampen skriver at Vedums sinne er reelt. Vedum sier han vet om konkrete tilfeller av unge som har lagt planer i direkte forlengelse av muligheten til nedskrivning av lån. I Solør hadde lokalavisen Glåmdalen nettopp et stort oppslag om en ung person som var dypt takknemlig for å kunne benytte seg av ordningen. Denne unge bodde i Åsnes kommune. I Åsnes kommune ble den videregående skolen nettopp lagt ned.