Camilla Houeland har delt denne artikkelen med deg.

Camilla har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattGrønn omstilling

Svak lesing av rapport om rettferdig omstilling fra olje

Ole Kvadsheim omtaler i Klassekampen 24. april vår rapport «Rettferdig grønn omstilling». Kvadsheim kritiserer rapporten for ikke å svare på et spørsmål vi ikke stiller.

La oss først si hva vi har skrevet om, før vi kommer til Kvadsteins poenger. Vi har sett på omstillingsutfordringer knyttet til sysselsetting og kompetanse ved et hypotetisk politisk vedtak om å:

  • Stanse all ny leting etter olje og gass i 2024.
  • Avvikle all petroleumsproduksjon fra 2050.

Vi problematiserer ikke oppdragsgivers motivasjon, men forstår det som et forsøk på å vurdere mulighetene for å nå klimamålene og samtidig ta hensyn til oljearbeidere. Rapporten vår ser først på hvor mange som er sysselsatt i petroleumsindustrien i dag, og vurderer hvor mange som kan bli berørt av en utfasingspolitikk som over. Med utgangspunktet i begrepet «rettferdig omstilling», diskuterer vi hvilke oljearbeidere eller lokalsamfunn som vil være spesielt sårbare i et slikt scenario.

Kvadsheim beskriver at rapporten handler om «hvilke næringer politikerne bør bygge opp for å erstatte oljen», og kritiserer den for å ikke vurdere konsekvensene av et utfasingsvedtak for inntekter til staten og for produktivitet.

Petroleumssektorens bidrag til samlet norsk verdiskaping beskrives. At et politisk utfasingsvedtak vil ha betydning for verdiskapning i Norge, er det ikke tvil om. Verdiskapingsbidraget er imidlertid et annet spørsmål som også må vurderes opp mot meget usikre anslag om prisutvikling på olje og gass, samt statens risiko fra støtteordninger. Kanskje også kostnader til å håndtere klimaendringer.

«Kvadsheim kritiserer rapporten for ikke å svare på et spørsmål vi ikke stiller»

Kjernen i omstillingsutfordringen er: Fossilindustrien gir store inntekter og er samtidig viktigste kilde til klimautslipp.

Rapporten handler om sysselsettingen og kompetanse. Kvadstein gjengir rapportens sysselsettingsanslag rett. Uavhengig av klimavedtak, forventes det at petroleumsinvesteringer vil synke fra 2027, på grunn av færre drivverdige funn (og muligens lavere priser i framtiden). Sysselsetting vil gradvis reduseres – først i leverandørindustrien, så i utvinningsaktiviteten – med rundt 60.000 innen 2050. Vi anslår at med de to politikkforslagene, må om lag ytterligere 27.000 mennesker finne annet arbeid.

Fram til 2050 forventes ellers arbeidsstyrken å holde seg stabil. Mens petroleumsjobber reduseres vil det være behov for ny arbeidskraft i en rekke næringer. Fleste innen helse og omsorg. Trolig også mange innenfor IKT.

Behovene for flere sysselsatte i mange sektorer kan skape nye muligheter for dagens oljearbeidere. Men det er ikke opplagt at jobbene i helsesektoren og IKT er godt tilpasset den kompetansen de har. Det er mer sannsynlig at petroleumsarbeiderne finner det relevant og attraktivt å arbeide i nye industrinæringer som vokser som følger av det grønne skiftet.

Kvadsheim kan gi Klassekampens lesere inntrykk av at vi anbefaler generelle subsidier av grønne, uproduktive næringer. Det er ikke tilfelle. Rapportens anbefalinger tar utgangspunkt i flere premisser som Kvadsheim ikke forholder seg til: 1) Et scenario med letestans i 2024 og produksjonsstans i 2050, 2) En kontekst der myndighetene vurderer havvind som lønnsomme eller ønskelige av andre grunner for samfunnet, 3) At sosiale hensyn til individ og lokalsamfunn skal vurderes og 4) Et ønske om å sikre at relevant kompetanse i petroleumsindustrien er tilgjengelig på lang sikt.

Det første premisset handler om å nå klimamålene. 2050 er så langt framme at konsekvensene kan planlegges for, mens letestans kan på kort sikt være mer krevende for sysselsettingssjokk og risiko for å miste kompetansemiljøer, spesielt i leverandørindustrien. Og vi kan miste mulighetene for utvikling av nye, grønne industrier spesielt rundt havvind.

Det er ikke opplagt at andre, nye næringer kommer i de samme geografiske områdene hvor dagens leverandørnæringer er eller petroleumsansatte bor. Dersom man vil beholde kompetansemiljøer og lokalsamfunn, taler dette for at havvindutbyggingen bør fases inn før petroleumsinvesteringene fases ut. Da kan den trenge støtte på kort sikt.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Etterlivet

Sjelen i kirke­rom­met

I spalten «De nære ting» skriver prest Ingrid Brækken Melve 1. august om gravferder. Det meste av teksten dreier seg om våre ulike motiver for å gå (eller ikke gå) i noens begravelse. Samtidig tar den opp teologiske spørsmål om liv og død, særlig hva som skjer med et menneske når døden har inntruffet. Melve bruker spalteplassen sin denne fredagen til å konfrontere det hun to ganger kaller «offisiell teologi». Teksten er spørrende formulert, men polemikken gjennomgående. Melve konstaterer at 80 prosent av gravferder i Norge skjer i regi av Den norske kirke, og skriver: «Prester i Den norske kirke er utdannet i en teologisk tradisjon hvor gravferden utelukkende er til for de etterlattes trøst, oppmuntring og oppbyggelse.

Felles opprop

Norge må gjøre mer for barna i Gaza

Femti tusen barn er drept eller skadet i Gaza. Helsetjenestene ligger med brukket rygg etter systematiske angrep, 1500 helsearbeidere er drept. Når selv det mest basale svikter, må medisinsk hjelp gis utenfor Gazas grenser. Norge må trappe opp innsatsen for skadde barn! Norge har til nå tatt imot 28 evakuerte pasienter fra Gaza. Det har vært viktig for de som fikk hjelp, men det er langt fra nok. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) venter mer enn 4000 barn på evakuering for å få den helsehjelpen de trenger. Gazas naboland har begrenset kapasitet, og europeiske land må ta ansvar.

Drosjenæringen

En varslet taxiskan­dale

«Du trenger ikke snakke om sosial dumping til meg. Det bryr jeg meg ikke noe om», sa Peter Frølich (H) i møte med taxiforbundet før frislippet i 2020. Derfor er det naturlig at Høyre fortsatt ikke bryr seg, etter Klassekampens og andres reportasjer om slavevilkår for sjåfører i Uber og Bolt. (Expressen hadde samme konklusjon i Sverige for noen måneder siden.) Debattant denne gangen, Håkon Snortheim, gikk altså direkte fra å være Uber-talsmann hos Geelmyuden-Kiese til samferdselsråd for Høyre i Akershus. Tingene er som de skal være. Vilkårene for sjåførene er uten interesse.