Det var den dagen jeg fikk bekreftet at samtiden er blitt noe jeg stadig oftere har problemer med å huske riktig. Noe diffust som jeg ikke lenger er en egentlig del av. Men jeg skal forsøke å rekonstruere det som er blitt dekonstruert.
Andreas Eriksson er ikke akkurat pastellfargenes mann. Utstillingen på Lillehammer kunstmuseum preges av nyanser av beige – kjærlighetens farge.
Fem fingre i jorden
