Da Elisabeth Thoresen ba om innsyn i loggen sin hos Nav, fikk hun vondt i magen. Nav-ansatte har gjort 295 oppslag i personopplysningene hennes etter at hun ble avklart til ufør i 2017. Søkene loggføres, fordi de ansatte må ha gyldig grunn for å søke på dem. I flere år har Thoresen stått i front for AAP-aksjonen, som jobber for å bedre vilkårene for folk som mottar velferdsytelser. Thoresen er en uttalt kritiker av dagens Nav-system. Nå tar hun også kampen for å få svar på hvorfor de Nav-ansatte har kikket i mappa hennes.
Opplysningene Nav sitter på, er underlagt strenge regler for personvern. I Nav-arkivet ligger søknader om barnetrygd, uføretrygd og sjukemeldinger. Blant dem kan det også ligge legeuttalelser om folks psykiske eller fysiske helse. Det er ikke nytt at Nav får refs for sin håndtering av sensitive personopplysninger. Etter en gransking i fjor høst ga Datatilsynet Nav en bot på 20 millioner kroner for det de vurderer som omfattende personvernbrudd. En av tilsynets anmerkninger var at mange Nav-ansatte har tilgang til persondata, og at kontrollen av dette er for dårlig. Også arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) forlangte en opprydning i Nav. Forrige uke skrev Klassekampen at Nav ikke vil betale bota og har klaget den inn til Personvernnemnda.
Nav benekter at noen av deres ansatte har snoket i opplysningene til Elisabeth Thoresen. Klassekampen har bedt Nav begrunne de konkrete søkene i opplysningene hennes. Det nekter Nav å gjøre. I stedet viser de til sin egen undersøkelse, der de har konkludert med at ingen av søkene har bakgrunn i regelbrudd. For Thoresen har Nav listet opp ulike årsaker som skal ha ligget til grunn for søkene, men de spesifiserer ikke hvilke konkrete søk dette gjelder for. Navs svar uroer forståelig nok Thoresen. Men når en sak som Thoresens blir kjent, skaper det også grobunn for spekulasjon. Det kan svekke tilliten til Nav-systemet, og mellom den enkelte og deres saksbehandler. Også Nav vil være tjent med mer åpenhet.