Signert

Hvis vi vil bekjempe høyrebølgen, må vi ta snillismen tilbake

Når Arbeiderparti-politikere snakker ned snillhet, er det høyresidas virkelighetsforståelse de bekrefter.

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

Så skjedde det på nytt for et par uker siden: En viktig politiker snakket ned det å være «snill». Arbeiderpartiets nestleder Tonje Brenna ble intervjuet av Aftenposten i forkant av Arbeiderpartiet sitt landsmøte, og sa at «tida med misforstått snillhet er forbi». Hun er ikke den første politikeren som har sagt slike ting, verken på høyre- eller venstresida. Det åpenbare referansepunktet er Rune Gerhardsen på tidlig 90-tall. Han ga ut boka «Snillisme på norsk» i forkant av lokalvalget i 1991, etter at Fremskrittspartiet hadde gjort det bra de to foregående valgene. Boka skapte stor debatt, og bidro antakelig til at Arbeiderpartiet vant valget og fikk byrådsmakt i Oslo. Senere har andre politikere fulgt opp ved å bruke retorikk som er hard i klypa overfor grupper man hevder blir møtt med for mye snillhet: Sosialhjelpsmottakere, uføre, muslimer, innvandrere, eller andre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Vänster­par­tiet er det svenske valgets eneste virkelige vinner, men partiet har likevel et problem.

Å få menn til å ta ansvar for sine egne handlinger, er en jobb vi menn må gjøre selv.

Å bli tatt inn i varmen kan få radikale aktører til å roe seg. Med Document og Hans Rustad ser det motsatte ut til å ha skjedd.