Alle som følger godt med har forstått at statens sykehusplaner for Oslo innebærer dårlig pasientbehandling, miljøødeleggelser, dårlig arbeidsmiljø og økonomiske overskridelser. Også statens operatører Oslo universitetssykehus HF, Helse sør-øst RHF og Helse- og omsorgsdepartementet har skjønt dette, men de har sittet musestille og latt som om alt er i orden. Men nå har de fått kalde føtter; de erkjenner at statens egne sykehusplaner rett og slett ikke kan gjennomføres, og at Ullevål sykehus og Gaustad psykiatriske sykehus ikke kan nedlegges. Hva er det vi snakker om? Vi snakker om de dramatiske opplysningene som ble lagt frem på styremøtet i Oslo universitetssykehus HF 19. mars 2024.
Ullevål sykehus kan ikke legges ned.
På dette styremøtet, i OUS-styresak 22/2024 «Prosjektinnramming fase 2 for nye Oslo universitetssykehus» beskriver administrerende direktør Bjørn Atle Bjørnbeth at mer enn 30 av dagens sykehusfunksjoner må bli værende på Ullevål sykehus og på Gaustad psykiatriske sykehus også etter at utbyggingen av «Nye Rikshospitalet» og «Nye Aker sykehus» er fullført i 2031. Det er nemlig ikke rom for disse funksjonen på de nye sykehusene. Funksjonene som det ikke er rom for, er blant annet laboratorier, kreftbehandling (poliklinisk og stråleterapi), barnehabilitering, sosialpediatri, nasjonale og regionale kompetansesenter, avdeling for smertebehandling, kvinneklinikken (forskning), Norment (forskning), Seraf (forskning), patologi (undervisning), Nakos (undervisning), klinikkadministrasjoner og sentrale staber, produksjonskjøkken, deler av Sykehusapoteket, Oslo myelomatosesenter, kliniske forskningsarealer, AMK sentral, lokaler til Pasientreiser og Luftambulansetjenesten, ambulansestasjon, avdeling for rettsmedisinske fag, familiesenter for barn med alvorlig sykdom, pasienthotell/sykehotell, undervisningsarealer for Oslomet og Lovisenberg diakonale høyskole, smertepoliklinikk Gaustad, forskning og undervisning Gaustad, administrasjon Gaustad, deler av ortopedisk klinikk og øyeavdelingen.
Opplysningene i styresaken innebærer at Ullevål sykehus og Gaustad sykehus ikke kan nedlegges, slik staten har forutsatt. Det er svært gode nyheter, fordi opprettholdelse av Ullevål sykehus og Gaustad sykehus er det eneste fornuftige. Men det som slett ikke er gode nyheter, er at dersom staten fortsetter å lukke øynene for realitetene, og bare kjører videre med sine planer, så har man innen 2031 brukt 60 milliarder kroner av skattebetalernes penger på å bygge to nye, dysfunksjonelle sykehus, som egentlig er unødvendige, og som ingen andre enn staten selv vil ha.
«Helseministeren må straks informere Stortinget om bruddet på forutsetningene for lånevedtaket»
Minner dette om noe? Ja, det minner om statens håndtering av Aker sykehus for ti år siden. Da ble Aker sykehus først nedlagt i 2010 for å få inntekter fra tomtesalg, men så skjønte man heldigvis at det var helt galt, og så ble nedleggelsen opphevet i 2016 av den nye helseministeren, Bent Høie. I mellomtiden hadde pasientene vært kasteballer og massevis av tid og penger var sløst bort.
Det hviler et stort ansvar på Ingvild Kjerkols etterfølger for å hindre at det samme skjer en gang til. Dette ansvaret er et pasientansvar og et økonomisk ansvar, men det er også et politisk og konstitusjonelt ansvar som den nye helseministeren samt statsministeren har overfor Stortinget. Det som nemlig er situasjonen, er at helseministerens målbildevedtak i 2016 og Stortingets lånegodkjenning til sykehusutbyggingen i Oslo i 2019 er basert på at Ullevål sykehus og Gaustad psykiatriske sykehus skal nedlegges. Og ovennevnte OUS-styresak 22/2024, fremlagt av administrerende direktør Bjørnbeth og godkjent av OUS-styret med styreleder Gunnar Bovim i spissen 19. mars 2024, viser altså at Ullevål sykehus og Gaustad sykehus ikke kan nedlegges slik som forutsatt.
Den nye helseministeren må straks informere Stortinget om bruddet på forutsetningene for Stortingets lånevedtak. Som ansvarlig for helseforetakenes viktige- og prinsipielle beslutninger, jamfør helseforetaksloven § 30, bør den nye helseministeren også kreve at HSØ utarbeider nye- og realistiske planer for utbyggingen i Oslo, basert på at Ullevål sykehus ikke nedlegges. Det må også utarbeides nye investeringskalkyler og gevinstkalkyler, fordi de eksisterende er misvisende.
Den nye helseministeren kan ikke redde seg ut av situasjonen ved å henvise til at de mer enn 30 funksjonene som det ikke er plass til på Aker og Rikshospitalet, kan innplasseres i en eventuell etappe to av utbyggingen i Oslo. For det første finnes det ikke noen etappe to, verken i helseforetakenes eller regjeringens planer; det eneste som finnes er noen reguleringsplaner. For det andre så forstår alle som følger med, at når utbyggingen i Oslo er fullført, må sykehusinvesteringene i Sørøst-Norge kanaliseres til de cirka 20 sykehusene utenfor Oslo, fordi disse nå blir sulteforet på grunn av Oslo-utbyggingen. Og for det tredje kan verken helsedepartementet eller regjeringen forskuttere at Stortinget om 15 år vil godkjenne milliarder av kroner i lån til en vag idé om en etappe to i Oslo.