DebattTv

Reklame for høyreeks­tre­misme?

NRK-serien «Sønner av Norden» er møtt med kritikk i Klassekampen. Serien handler om ung, nordisk nasjonalisme. I serien møter programleder Martha Antonette Solli unge menn som snakker om en rasekrig som er i gang, og ruster seg til kamp gjennom muskelbygging i lukka grupper og slåsskamp-turneringer. Nasjonalismen dukker opp i alle mulige former. Målet for serien er å gi innblikk i og forståelse for hvordan ekstreme meninger og holdninger oppstår, og hva disse personene ønsker å oppnå. Forsker Anne Bitsch (12. april) og kommentator Sara Hegna Hammer (19. april) mener de høyre­ekstreme får snakke uimotsagt og at NRK dermed driver «reklame» for høyre­ekstremisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fødsel

Frifødsel handler ikke om aksept for døden

Klassekampens faste kommentator Karin Haugen skrev 17. april at den danske friføderen Cecilie Wittnebels uttalelser representerer «meg-kultur på speed». Haugen mener unge kvinner må tilsidesette egne behov for å ta vare på andre, særlig under fødsel. Jeg har selv frifødt mitt eneste barn og påføring av skyld for å være egoistisk biter ikke på meg. Haugen reagerte sterkt på at friføder Wittnebel tilsynelatende aksepterte at barna hennes kunne dødd i fødsel. Det er ikke kjernen i frifødsel. Valget fattes for å føde naturlig og fysiologisk, slik at mor og barn kan oppnå psykiske og fysiske helsefordeler.

Lesekrise

Operasjon «mikroles» – en kvikk-fiks mot lesekrise

Elise Winterthun skriver 24. april at vi står i fare for å bli som middelalderens analfabeter. Lesekrisa er en realitet, og en samtidsdiagnose som jevnt og trutt lyser mot oss fra skjermene våre. Det er ikke lenger noen nyhet at norske elever scorer lavt på nasjonale og internasjonale lese- og leselystundersøkelser. Det er knapt noen nyhet at studenter ikke leser pensum. Jeg tør ikke engang tenke på den dagen det slås opp at heller ikke foreleserne leser. Tiltak finnes imidlertid: For et par år siden lanserte regjeringen leselyststrategien Sammen for lesing (2024-2030), med uttalt mål om å øke barn og unges leseferdigheter, for slik å skape leselyst og -glede.

Nysnø

Logisk kort­slut­ning

SV mener at det blir feil av Rødt å regne verdifallet i Nysnø-porteføljen som tap, siden fondet ikke har solgt seg ut og realisert tapene ennå. Denne distinksjonen er kanskje av teoretisk interessene for økonomene, men bidrar neppe til å snu inntrykket av at Nysnø ikke lykkes med sitt eget mål om maksimal avkastning. Dersom Oljefondet et år hadde gått med nesten tjue prosent i underskudd, som Nysnø gjorde på direkteinvesteringene sine i 2024, ville nok de fleste vært enige om det var et problem – uavhengig av SVs lærebokaktige påpekninger om at underskuddet teknisk sett ikke ville vært realisert. Uansett tar SV feil i at Rødts hovedkritikk er at Nysnø taper penger. Vår hovedkritikk er at Nysnø er en finanskapitalistisk og udemokratisk sløsing av klimapenger som bør bli brukt på en mer effektiv måte. SVs kreative forsøk på å framstille Nysnøs budsjettresultater som bedre enn de egentlig, er endrer ikke på den kritikken.