DebattAkademia

Universitet – kva skal vi med det?

Gunnar Skirbekk (Professor i vitskapsfilosofi, UiB)

Ved eit viktig innspel frå Bernt Hagtvet, og respons frå Oddmund Hoel, statsråd og professor, har vi fått ein sterkt tiltrengt debatt om situasjonen ved universitetet i dagens samfunn. Sist ut var Emil Røyrvik, i Klassekampen 15. april, der han argumenterer for avkommersialisering, avbyråkratisering og for klarare differensiering mellom ulike oppgåver og institusjonar i universitets- og høgskulesektoren, og for gjenreising av ex.phil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Europa

Todelinga

Korfor har den norske venstresida reagert sterkare på invasjonen av Ukraina i 2022 enn på invasjonane Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia i 1968? Dette er det underliggande spørsmålet i Brigt Kristensen sin kommentar i Klassekampen 5. juli. Han har rett i at årsaka ikkje kan vera at Ukraina ligg nærmare Norge enn dei to andre landa. Eg tenker at årsaka kan vera at vi ikkje lenger har ei avtalt deling av Europa mellom to supermakter, ei todeling som gav Vest-Europa sikkerheit og sjølvstyre, mens Aust-Europa vart påtvinga underordning under sovjetrussisk herredømme. Denne forelda forskjellsbehandlinga av land i ulike delar av Europa trudde vi tok slutt i 1991, men nå viser det seg at Russland har andre planar. Samtidig ser vi at USA samrår seg med Russland og truar med å ta kontroll over Grønland med makt.

Magne Kaldhusdal
Russland

Freden må komme innenfra

Thorbjørn Jaglands oppfordring til en ny fredsbevegelse i Europa (Klassekampen, 24. juni) er både velment og nødvendig. Diplomati, nedrustning og forsvar av FN-pakten trenger alltid sterke røster. Men i forsøket på å rette blikket mot Vesten, hopper Jagland elegant over det som burde være selve utgangspunktet for enhverfredsbevegelse nå: Russlands brutale angrep på Ukraina. Uten en ærlig anerkjennelse av dette overgrepet – og av det ansvaret som hviler tungt på Kreml, blir ropet om fred tomt. En ny fredsbevegelse kan ikke bare være vestlig og moralsk, den må også ha sitt utspring i Russland. Ukrainske sivile mister liv og hjem i en krig de ikke har bedt om.

Kjell Olav Mangset
Adopsjon

Bufdirs begrun­nelse er beviselig feil

Det er godt at Bufdir ser nødvendigheten av å sikre trygge adopsjoner. Gjensidig systemtillit er grunnlaget for arbeidet mellom myndighetene. Det er også nødvendig med kontroll. Vår kritikk er at Bufdir ikke har nok kompetanse. De har ikke vært på tilsynsreise i Colombia siden 2017. For å sikre trygge adopsjoner må man ha landkompetanse og kjenne kultur, lovverk og systemer. Vi sendte en ellevesider lang klage med utredning på sentrale elementer i Haagkonvensjonen som Bufdir ikke har fulgt.

Torstein Barlaup og Sindre Hauge Støle