DebattAkademia

Universitet – kva skal vi med det?

Ved eit viktig innspel frå Bernt Hagtvet, og respons frå Oddmund Hoel, statsråd og professor, har vi fått ein sterkt tiltrengt debatt om situasjonen ved universitetet i dagens samfunn. Sist ut var Emil Røyrvik, i Klassekampen 15. april, der han argumenterer for avkommersialisering, avbyråkratisering og for klarare differensiering mellom ulike oppgåver og institusjonar i universitets- og høgskulesektoren, og for gjenreising av ex.phil.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Boikott

Nei til boikott

Sørafrikanske Outspan-appelsiner og israelske Jaffa-appelsiner har flere ting felles. De er begge store og gode på smak, lete å skrelle, dele og spise om man for eksempel er på tur, og de er begge umulige å få i norske butikker fordi de begge på et eller annet tidspunkt har blitt boikottet av den progressive venstresiden i Norge. Og resultatet? Jo, skal du kjøpe appelsiner i Norge så får du gjerne en frukt som krever spesialverktøy for å la seg skrelle. Appelsiner er gode å spise, men det er store variasjoner i kvaliteten på den frukten vi får i våre butikker. Noen er gode, andre er mindre gode, noen er saftige og andre er tørre. Til forskjell fra de produsentene i Israel og Sør-Afrika som altså jobbet seg fram til et kvalitetsprodukt med ensartet kvalitet på frukten over tid. For ikke å glemme brukervennligheten i form av skrellefaktoren! Om formålet med slike boikottaksjoner er å redusere kvaliteten på varer i norske butikker, er jeg 100 prosent imot. Spesielt fordi det er overtydelig at slike boikottaksjoner ikke har andre formål enn å gi en eller annen liten aktivistgruppe politisk tilfredstillelse. Sist jeg noterte meg en slik aksjon, gjaldt det poteter fra Israel. Da aktivistene blåste i fløyten, responderte butikkene med å importere poteter fra Saudi-Arabia i stedet. Landet der det er mulig å tilbringe fredagsettermiddagene med å overvære litt offentlig pisking, eller en henrettelse eller to, om man er riktig heldig. En pensjonert sosiolog fra Universitetet i Bergen ved navn Ole Johnny Olsen gir i Klassekampen den 14.

Tannhelse

Tannhelse er generell helse

I statsbudsjettet for 2026 kuttes støtte til tannlege for personer med sterkt nedsatt evne til egenomsorg. Dette dreier seg om en rekke ulike sykdomsgrupper, for eksempel parkinsonisme, alvorlige revmatiske sykdommer og visse psykiske lidelser. Samtidig økes støtten til tannhjelp for friske, unge opp til 28 år. Denne prioriteringen er ganske uforståelig ut fra det vi i dag vet om tannhelsens betydning for generell helse. En lang rekke forskningsartikler har for eksempel vist en sammenheng mellom aktiv tannkjøttsykdom – periodontitt – og ateromatotisk karsykdom, med økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Dette kan dels skyldes at munnhulebakterier fra betent tannkjøtt spres med blodet og forårsaker skader på karveggene, dels den betennelsestilstanden som oppstår ved periodontitt med produksjon av sirkulerende betennelsesstoffer som skader blodårenes vegger. Disse mekanismene kan trolig også forklare den påviste sammenhengen mellom periodontitt og Alzheimers sykdom og kognitiv svekkelse.

Havbunnsmineraler

En grønn drøm på dypt vann

Norge har lenge vært stolt av sin rolle som energinasjon – først gjennom olje og gass, og nå kanskje gjennom dyphavet. Overgangen til havbunnsmineraler presenteres som et miljømessig behov, men bak dette ligger også geopolitiske motiver og ønsket om å ta ledelsen i en ny «blå» industri. Politikken ser ut til å gå raskere enn refleksjonen. Budsjetter fordeles, forskning igangsettes og næringsinteresser mobiliseres – alt under en grønn fortelling som lover bærekraft. Men bærekraft handler ikke bare om miljø. Den hviler også på sosiale og økonomiske dimensjoner. Hvis én av disse mangler, faller hele påstanden om bærekraft sammen. Mens retorikken hyller innovasjon, forblir tankesettet det samme: utvinningsorientert.