I god tro

En misjonsmark

Lysende halvmåner og spørsmål om matvaner tilslører religionens mål og makt i samfunnet.

Matglede: I «Festen etter fasten» vises Eid-feiring i mange varianter. Her fra da Cengiz Al og Bahare Viken ledet programmet i 2023. Skjermbilde: NRKMatglede: I «Festen etter fasten» vises Eid-feiring i mange varianter. Her fra da Cengiz Al og Bahare Viken ledet programmet i 2023. Skjermbilde: NRK

Er de som kritiserer offentlig ramadanbelysning, slik som Richard Dawkins i London, paranoide? De som er kritiske til utviklingen av islam i Europa, blir gjerne mistenkeliggjort. Fra en sekulær vestlig posisjon kan man tenke at religioner uttrykker felles gode verdier som ytres gjennom tannløse symboler som stjerner, halvmåner og julenisser – eller helst gjennom mat, slik NRK formidler på «Kvelden før kvelden» på lillejulaften og «Festen etter fasten» som ble sendt ved Eid. Der blir det vesentlige spørsmålet «Hva tror dere?», erstattet med «Hva spiser dere?»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.

Var antikkens forståelse av sjelen og maktene i verden egentlig så dum?

Er islam en uforan­derlig størrelse?