DebattRød ungdom

Om kupp og belesthet

Ahmed S. Al-Saedi (Nestleder av Rød Ungdom)

Avtroppende leder av Rød ungdom Liv Müller Smith-Sivertsen kom på Politisk kvarter 16. april med påstander som at Rød Ungdom har blitt tatt over av et nytt styre som utgjør et snevert meningsmangfold og står for en akademisering av organisasjonen. Det er først og fremst betenkelig hvordan retorikken fra avtroppende leder har gått fra omtrent daglige utspill i Klassekampen om at organisasjonen står i fare for å bli utsatt for et kupp, til å mene at Rød Ungdoms nye sentralstyre er «for belest», som om det å være belest er en dårlig ting. Disse anklagene er useriøse og bidrar ikke til noe annet enn å svartmale organisasjonen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Samferdsel

Fotgjen­gere, finnes vi?

Jeg ble i sommer oppringt av en spørreundersøkelse. Jeg ble spurt om hvor mye og hvordan jeg beveget meg i Oslo. Med trikk og/eller buss, med bil: drosje, egen eller leid, fossil eller elbil, parkeringsmuligheter/garasje. Om jeg syklet, hva slags sykkel. Men ikke et eneste spørsmål om mitt foretrukne fremkomstmiddel: Gange. Det har i sommer vært flere presseoppslag om skader på brukerne av elsparkesykler (ståmoped). Men det er ingenting om skader ståmopedister påfører fotgjengere. En rapport viser at 31 personer ble påkjørt av ståmoped i 2023.

Helga Hvidsten
Idrett

Idrett er politisk

Det er snart fem år siden Russland gikk til fullaskala krig mot Ukraina. Siden da har det ukrainske folket forsvart sin egen og Europas frihet i skyttergravene. En frihetskamp som har kostet over 100.000 mennesker livet. Store deler av det internasjonale samfunnet har vært enige om at Russlands brudd på folkeretten må få politiske og økonomiske konsekvenser. En har vært utestenging fra idretten, men i sommer bestemte IOC seg for å gå tilbake på utestengelsen av russiske idrettsutøvere. Når OL i 2028 går av stabelen, ønskes de varmt velkommen tilbake.

Solveig Lycke
Arkitektur

Dette mener vi med arki­tek­tonisk kvalitet

Åtte av ti arkitekter og mer enn halvparten av utbyggere mener det bygges for mye med lav kvalitet. Men hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet, spør Bengt Andersen i Klassekampen. Godt spørsmål. Da vi spurte folk i Norge om dette i fjor, svarte de at arkitektonisk kvalitet først og fremst handler om hvordan bygg ser ut: pent, vakkert, harmonisk og godt utformet. Mange trakk også fram funksjonalitet, holdbarhet, materialer og at bygg må passe til stedet. Men hvordan definerer vi vakkert? Eller stygt? Og hvordan definerer vi kvalitet? Dette er spørsmål som har blitt diskutert like lenge som det har blitt bygget. At vi fortsatt stiller spørsmålet, sier noe om hvor sammensatt det er. Ikke alt lar seg måle eller avgjøre med en sjekkliste.

Tor Inge Hjemdal