– Jeg tror gjengjeldelsesangrepet kommer i løpet av dager, og vil være et direkte iransk militært angrep mot Israel, sier Hakam Amhaz, professor i Internasjonale relasjoner ved Universitetet i Qum, på telefon fra Teheran.
Professoren tror ikke at Iran-tilknyttede grupper, som Hizbollah i Libanon og houthiene i Jemen, vil delta i første omgang.
Det var etter alt å dømme Israel som sto bak angrepet mot det iranske konsulatbygget, som var tilknyttet Irans ambassade i Damaskus i Syria 1. april. 13 iranere i konsulatet ble drept, inkludert de to generalene fra Den iranske revolusjonsgarden Mohammad Reza Zahedi og hans assistent. I tillegg ble fem andre iranske offiserer drept under angrepet.
Israel har ikke påtatt seg ansvaret, men Pentagons talsperson Sabrine Singh bekreftet kort tid etter angrepet at det er Israel som står bak, meldte CNN.
Amerikanske myndigheter understreket at de «ikke har vært involvert i angrepet, og ikke visste om det før det fant sted», ifølge kanalen.
Urokkelig støtte
Ifølge avisa Daily Beast sa USAs president Joe Biden tidligere denne uka at USAs støtte til Israels sikkerhet er «urokkelig».
Men ingen er mektig for alltid, sier Hakam Amhaz.
– Frykter ikke Iran USAs militære baser i regionen, og dens evner som verden største militærmakt?
– Vi må lære av historien. Vi vet at kolonialistiske makter faller. Men mest av alt vet vi at stormakter ikke nødvendigvis vinner krigen. Se hva som skjedde med USA i Afghanistan, sier han og utdyper:
– På tross av massiv bombing av Tora Bora-fjellene og USAs og Vestens krig i 20 år, måtte USA trekke seg ut av landet, og militsen Taliban er tilbake til makta. USA er ikke uovervinnelig.
Amhaz forteller at mange i Midtøsten har fått nok av USAs og Israels arroganse, og at det er en utbredt følelse av sinne og håpløshet i regionen.
– Folks referanseramme her i Midtøsten er annerledes, enten det er i statshærer eller i militser. Det religiøse bakteppet for folk flest her om å dø som martyr, for sitt land og sin verdighet har vist seg å være et sterkere våpen enn det USA, Israel og Vesten har skjønt, sier han.
Vesten advarer
De siste dagene har USA og andre vestlige land uttalt at de har etterretningsinformasjon på at et iransk gjengjeldelsesangrep mot Israel er rett rundt hjørnet.
Torsdag kveld innførte USA bevegelsesrestriksjoner for sine diplomater i Israel, av frykt for et iransk gjengjeldelsesangrep. Diplomatene og deres familier kan ikke lenger dra på privatreiser utenfor Jerusalem og Beer Sheeva, melder NTB.
Samme dag advarte Storbritannias utenriksminister David Cameron mot at myndighetene i Teheran kan trekke Midtøsten inn i en større konflikt.
"Jeg er svært bekymret over faren for at feilberegninger kan føre til mer vold. Iran bør i stedet jobbe for å deeskalere og hindre ytterligere angrep", sa Cameron ifølge NTB.
Fredag advarte franske myndigheter sine borgere mot å reise til Iran, Libanon, Israel og Palestina.
– Det er viktig å huske på at det ikke er snakk om et iransk angrep mot Israel, men om et iransk svar på den israelske bombingen av Irans konsulat. Det er et svært grovt brudd på folkeretten, og kan ikke gå uten konsekvenser, sier Amhaz.
Den tøffe balansen
– Iran ønsker å svare med et angrep som sikrer iranske mål, som først og fremst er at Israel skal skjønne at de ikke kan angripe iranske interesser uten å betale for det. Samtidig vil Irans gjengjeldelse være slik at den ikke hjelper Israels statsminister Benjamin Netanyahu med å oppnå sine mål. Derfor har Iran flere scenarioer på bordet, sier professoren.
– Hva mener du er Israels mål?
– Netanyahu ønsker å trekke USA inn i en større regional krig, for han vet godt at han er politisk død etter denne krigen. Dessuten venter en rettsforfølgelse for korrupsjon på ham. For ham er dette en kamp utover Gaza og Iran. Det er en overlevelseskamp for hans egen del, sier Amhaz.
Professoren mener at Israel har mislyktes totalt på Gazastripa, og at Netanyahu henger i en tynn tråd. Statsministerens uttalte mål med krigen var å frigi gislene og utslette Hamas.
– Israelske styrker har satt fri totalt tre gisler. Resten ble løslatt i en fangeutvekslingsavtale, ellers er resten av gislene ikke ute av Gazastripa. På tross av at Israel har sagt de har «rensket» store deler av stripa for Hamas, ser de at Hamas-krigere har gjenopptatt kampen, sier Amhaz og legger til:
– Ved å dra USA inn i en større regional krig, vil Netanyahu se på det som en israelsk styrkedemonstrasjon, som han har lykkes med å sikre.
Israels forsvarsminister Yoav Gallant sa torsdag at «Israel vil svare direkte på et iransk angrep», melder NTB.
– Dersom Israel svarer med nye angrep mot Iran – og om det skjer med støtte fra USA – vil Iran-tilknyttede grupper komme på banen. Flere land kan også følge etter, hevder Amhaz.
Selv om USA sier de støtter Israel, mener Amhaz at «USA vet veldig godt at en amerikansk krig vil koste USA og Biden dyrt – ikke minst i ett valgår som dette».
USAs tilbud til Iran
Det forklarer ifølge ham at «USA har tilbudt Iran en våpenhvile på Gazastripa mot at Iran ikke går til gjengjeldelsesangrep mot Israel via Tyrkia, Qatar og Sveits».
Det har kommet ubekreftede meldinger om at Iran har åpnet for å la angrepet passere uten svar hvis en våpenhvile kommer på plass i Gaza.
Amhaz mener at Iran i så fall vil kreve "full stans i krigen".
– I tillegg kreves det en full tilbaketrekking av israelske styrker fra stripa og at store mengder bistand slipper inn til stripa, sier han.
Klassekampen har ikke kunnet bekrefte det amerikanske tilbudet, men flere analytikere i Midtøsten har uttalt at Biden ikke ønsker å bli trukket inn i en større regional krig.
Dessuten, legger Amhaz til, er både Kina og Russland allierte med Iran og støtter «motstandsaksen», et samlebegrep på grupper som Hizbollah i Libanon, Houthiene i Jemen og Hamas og andre palestinske militante fraksjoner.
– Forholdet mellom USA og Kina og Russland er allerede anspent, og både Kina og Russland er lei av USAs arrogante holdning til resten av verden. En større regional krig i Midtøsten kan fort bli til en tredje verdenskrig, sier Amhaz.