Anmeldelse

Det tredje kjønn

Sveitsisk debutroman fra 1930-tallet beundrer den pure ungdoms ubesluttsomhet.

Portrettert: Annemarie Schwarzenbach fotografert med et kamera i den sveitsiske byen Malans, i 1938. Foto: Anita Forrer / Wikimedia CommonsPortrettert: Annemarie Schwarzenbach fotografert med et kamera i den sveitsiske byen Malans, i 1938. Foto: Anita Forrer / Wikimedia Commons
Roman

Annemarie Schwarzenbach

Vener av Bernhard

Roman

Oversatt av Runa Kvalsund

Skald forlag 2024, 185 sider

Vi vet alle at det finnes kvinner som er tiltrukket av sitt eget kjønn – akkurat som homofile menn er tiltrukket av menn», slik kunne Berlins kulturkronikør Hans Ostwald skrive med største selvfølgelighet i 1906. Det sentrale stikkordet her er tiltrekning. Seksualforskeren Magnus Hirschfeld, som var misfornøyd med ordet «homoseksuell» og dets for direkte assosiasjoner til kjødelig omgang, foreslo i stedet termen «det tredje kjønn». I det legendariske opplysningsskriftet «Berlins drittes Geschlecht» ga han allerede i 1904 en malerisk miljøskildring av storbyens mangfoldige skeive livsformer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

At det føles ukomfor­tabelt å framføre kritikk, betyr ikke at man er kneblet.

Essay

Flannery O’Connors bråkete univers er fylt av blinde og døve, falske profetar og struttande påfuglar.

Nordisk råd

Litte­ra­turen er i ferd med å skilles fra den mennes­ke­lige kroppen.