Kringla heimsinsMiddelalderen

Islending på pile­grims­reise

Å lese reisebrev kan føre oss nærmere fordums epoker. Men vi kommer enda nærmere om vi legger ut på reisen selv.

Reiserute: Tegningen viser reiseruten gjennom den nordlige delen av Det tysk-romerske keiserriket. Illustrasjon av tegneren Per Ragnar Møkleby, gjengitt i boka «En reise til Roma i sporene til pilegrimen Nikolas Bergsson året 1152» av Hans Jacob Orning og Svein Harald Gullbekk (Dreyer 2024). Reiserute: Tegningen viser reiseruten gjennom den nordlige delen av Det tysk-romerske keiserriket. Illustrasjon av tegneren Per Ragnar Møkleby, gjengitt i boka «En reise til Roma i sporene til pilegrimen Nikolas Bergsson året 1152» av Hans Jacob Orning og Svein Harald Gullbekk (Dreyer 2024).

På forsommeren 1152 la islendingen Nikolas Bergsson ut på sitt livs ferd. Fra Eyjafjord på Nord-Island helt i utkanten av den kjente verden skulle han reise helt til verdens sentrum – Jerusalem, stedet der vår frelser hadde blitt korsfestet og stått opp fra de døde. Han kom til å være borte i minst ett år. Sannsynligheten var stor for at han aldri ville vende tilbake i live. Nikolas skulle reise fra det kjente ut i det ukjente som en peregrinus – en fremmed, en pilegrim.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Djevelen viste seg som et sjøuhyre.

Olav Ha­ralds­sons kjærlig­hetsdikt var så erotiske at de var forbudt i det kristne riket hans.

Grav­skik­ker endret seg mye i overgangen fra hedendom til kristendom. Derfor er det ikke alltid lett å vite hva vi egentlig har funnet.