På forsommeren 1152 la islendingen Nikolas Bergsson ut på sitt livs ferd. Fra Eyjafjord på Nord-Island helt i utkanten av den kjente verden skulle han reise helt til verdens sentrum – Jerusalem, stedet der vår frelser hadde blitt korsfestet og stått opp fra de døde. Han kom til å være borte i minst ett år. Sannsynligheten var stor for at han aldri ville vende tilbake i live. Nikolas skulle reise fra det kjente ut i det ukjente som en peregrinus – en fremmed, en pilegrim.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
