Akkurat nå

El Salvador

Reisende back

Som ferieland står nok ikke El Salvador øverst på lista hos så mange. Men (også dette) landet er bedre enn sitt rykte. For turister, altså. Det er verre hvis du er mistenkt for gjengkriminalitet, for da kan du fengsles uten videre. Men det var heldigvis ingen grunn til å mistenke fem blåøyde nordmenn i leiebil på vei mot en vulkan vest i landet. Eller vi var for så vidt på vei mot to vulkaner. Først skulle vi overnatte ved en kratersjø i en kaldera i en gammel vulkan. Så skulle vi bestige en annen dagen etter.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Skohorn

Noko lumskt er i emning. Skohornet mitt har knokke tvers av! Og skohorn er – trass alt – noko alle må eige. Det er – om mogleg – like viktig som dopapir og Zalo. No skal eg ikkje gå for mykje i detalj, men det må vere i solid metall og ha ein liten bøyg i enden og sjølvsagt ei fint forma skei nedst. «Har du skohorn?» spurde eg. Kvinna bak disken såg forskrekka på meg. «Skohorn», seier du? «Nei, det er utseld.» «Utseld», tenkte eg. Kven går tomme for skohorn? Dagen etter gjekk eg innom ein annan butikk, kjend for både jernvarer og andre ting. «Har du skohorn?» spurde eg.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Siste reis

Folk døyr ikkje ofte nok. Kyrkja på haugen var ekstra kvit denne dagen i desember. Snøen låg som eit kvitt laken over dei halvstelte gravsteinane. Rundt sto store og små og gret. Eit familiemedlem hadde gått bort, og dei næraste slektningane sto samla rundt det nærmast rykande ferdiggrove holet. Mykje rart surrar rundt i ­hovudet på ein slik dag. Ein tenkjer klart, men likevel er det litt som å vere rusa. Etter ei stund kunne eg skimte presten i det fjerne.

Kvarg Nikolai Svartaasen

Formannen

Hvor var du da Kong Harald ble begravet, 9. september 2026? Jeg ser for meg at spørsmålet kan kunne dukke opp rundt et middagsbord om kanskje ti/tjue år. For mange var det en spesiell og emosjonell dag. Men der tusenvis av nordmenn samlet seg for å se prosesjonen foran Det kongelige slott, sto jeg i en ganske annen prosesjon – nærmere bestemt kø – foran Maos mausoleum i den kinesiske hovedstaden. Da vår konge ble begravet, var det nemlig også 50 år siden kinesernes konge døde. På Den himmelske freds plass i Beijing sto tusenvis av ydmyke og forventningsfulle mennesker – mange av dem svært unge (Mao har visst fått en liten renessanse blant Kinas Gen Z) – for å minnes formannen som for nesten 80 år siden revolusjonerte Kina. Disclaimer: Jeg er ingen maoist, desto mindre en Mao-forherliger. Denne dagen var likevel for spesiell til å gå glipp av.

Fia