Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattMuseer

Det er ikke de rette som må gå fra Kode

FEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer MejdalFEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer Mejdal

Det er krevende tider i norske museer. Mange opplever seg for lite sett av bevilgende myndigheter – dyrtid, økte utgifter til vedlikehold, strøm, pensjon og annet blir ikke godt kompensert for. Da må museet drives ansvarlig og forsiktig. Kanskje må man avstå fra de spektakulære utstillingene og drømmeprosjektene, selv om disse kan gi oppmerksomhet og høye besøkstall. Slik gjør de det ikke ved Kode kunstmuseum og komponisthjem. Direktøren Petter Snare har i lang tid operert med penger han skulle ønske han hadde. De som nå må betale, er de ansatte.

«18 ansatte har søkt om frivillig sluttpakke ved Kode. Dermed kommer Kode i mål med innsparingstiltakene og unngår oppsigelser.» Slik står det i pressemeldingen Kode sendte ut 4. mars. En uke senere var det klart at 17 av de 18 fikk søknaden innvilget. Puh og hurra, museet unngikk et underskudd på 16 millioner kroner.

Man sparer altså penger på at ansatte slutter. Hvem skal gjøre jobben da? Hvordan skal det gå med de som må lete etter et nytt levebrød? Hvordan kan en ledelse tåle slikt?

«Ledelsen og styret har en viktig oppgave: Å lytte»

Siden 2018 er Arbeidstilsynet varslet to ganger om arbeidsmiljøet ved Kode. De to tillitsvalgte forteller til Museum at de ansatte har sagt fra igjen og igjen, men blitt mottatt med et skuldertrekk: «Direktøren har kjørt en helt åpen og hensynsløs linje hvor evangeliet er at vi er nødt til å holde dette tempoet for å få økte offentlige tilskudd. Om ansatte ikke tåler det, kan de erstattes.» Et samlet kollegium har nå stilt seg bak et åpent brev, der de beskriver et usunt høyt arbeidspress og en fryktkultur, og ber direktør og styreleder fratre sine posisjoner.

Flere håper Petter Snare klarer seg gjennom denne stormen. «Det vil ikke være kø av kompetente direktører som vil lede flokken av ansatte som syter og klager over at de har for mye å gjøre og legger skylden på en sjef med for høye ambisjoner», skriver for eksempel Magne Lerø i Dagens Perspektiv. Til Museum sier Lerø at ledelsen har lyttet til de ansatte, men ikke har tro på det de foreslår. Han legger til: «Det er styret og ledelsens rett å avgjøre strategien. Det må de ansatte finne seg i.»

Lerø har selvfølgelig rett i at ledelsen bestemmer, det er på en måte definisjonen på ledelse. Men det er rart at han, og mange andre, ikke stusser mer over det at den er så på kollisjonskurs med resten av Kode. Det påstås ofte at kunnskapsbedrifter, som museum, er krevende å lede. Hvorfor er det så vanskelig å lede høyt kvalifiserte, kompetente og dedikerte mennesker?

Museum er sammensatte institusjoner, og kan ha stor uenighet internt. Men de ansatte på Kode taler med én, tydelig stemme. Da har ledelsen og styret en viktig oppgave: Å lytte.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Renholdernes dag

Fra applaus til glemsel

I dag markerer vi Renholdernes dag. En yrkesgruppe som under pandemien ble hyllet for sitt viktige arbeid. De stod i front for å hindre smittespredning, og sikret beredskapen. Nå virker det som at mange har glemt denne hyllesten, og flere kommuner kutter i renholdet. Forsvarlig og godt renhold er helt avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere. Renholdere er ikke bare de som holder omgivelsene rene. De er fagfolk med kompetanse som hindrer smitte, forebygger sykdom og sikrer et trygt miljø – på sykehus, skoler, barnehager, i offentlig transport og alle andre arbeidsplasser. Da er trenden vi ser med kutt og konkurranseutsetting veldig bekymringsfull.

Kommunikasjonsdirektører

Skadelig kunnskaps­løshet, Skurdal

Sjefredaktøren i Klassekampen trenger visst et grunnkurs om hva kommunikasjonsfaget er – og ikke er. I en kommentar 25. november stiller ansvarlig redaktør Mari Skurdal spørsmål ved selve eksistensen til kommunikasjonsdirektører i staten. Det er oppsiktsvekkende av en redaktør som vi må forvente har en elementær forståelse av hvordan samfunnet i 2025 fungerer. Skurdal påpeker at det knapt fantes en kommunikasjonsdirektør rundt årtusenskiftet. Det stemmer. Den gang var tittelen informasjonssjef.

Vietnam

Aktivist fryktar tortur

Ein modig aktivist for menneskerettar er i ferd med å bli utlevert frå Thailand og sendt tilbake til heimlandet Vietnam. For sju år sidan flykta han og familien for å unngå fengsling i Vietnam. No er frykta at han vil bli torturert, sidan Vietnam alt har stempla han som terrorist. 33 år gamle Y Quynh Bdap har heilt sidan han var 16 vore modig aktivist for religionsfridom og andre menneskerettar for fleire folkegrupper på Det sentrale høglandet sør i Vietnam. Folkegruppene er sidan det franske kolonistyret blitt kalla montagnard – fjellfolka. Gjennom Montagnard Stand for Justice har Bdap mellom anna levert rapportar til FN om undertrykking i Vietnam. I juni i fjor vart Bdap arrestert i Thailand, dit han flykta i 2018 for å unngå fengsel i Vietnam. Han vart internert etter at Vietnam kravde Bdap utlevert.