Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattMuseer

Det er ikke de rette som må gå fra Kode

FEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer MejdalFEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer Mejdal

Det er krevende tider i norske museer. Mange opplever seg for lite sett av bevilgende myndigheter – dyrtid, økte utgifter til vedlikehold, strøm, pensjon og annet blir ikke godt kompensert for. Da må museet drives ansvarlig og forsiktig. Kanskje må man avstå fra de spektakulære utstillingene og drømmeprosjektene, selv om disse kan gi oppmerksomhet og høye besøkstall. Slik gjør de det ikke ved Kode kunstmuseum og komponisthjem. Direktøren Petter Snare har i lang tid operert med penger han skulle ønske han hadde. De som nå må betale, er de ansatte.

«18 ansatte har søkt om frivillig sluttpakke ved Kode. Dermed kommer Kode i mål med innsparingstiltakene og unngår oppsigelser.» Slik står det i pressemeldingen Kode sendte ut 4. mars. En uke senere var det klart at 17 av de 18 fikk søknaden innvilget. Puh og hurra, museet unngikk et underskudd på 16 millioner kroner.

Man sparer altså penger på at ansatte slutter. Hvem skal gjøre jobben da? Hvordan skal det gå med de som må lete etter et nytt levebrød? Hvordan kan en ledelse tåle slikt?

«Ledelsen og styret har en viktig oppgave: Å lytte»

Siden 2018 er Arbeidstilsynet varslet to ganger om arbeidsmiljøet ved Kode. De to tillitsvalgte forteller til Museum at de ansatte har sagt fra igjen og igjen, men blitt mottatt med et skuldertrekk: «Direktøren har kjørt en helt åpen og hensynsløs linje hvor evangeliet er at vi er nødt til å holde dette tempoet for å få økte offentlige tilskudd. Om ansatte ikke tåler det, kan de erstattes.» Et samlet kollegium har nå stilt seg bak et åpent brev, der de beskriver et usunt høyt arbeidspress og en fryktkultur, og ber direktør og styreleder fratre sine posisjoner.

Flere håper Petter Snare klarer seg gjennom denne stormen. «Det vil ikke være kø av kompetente direktører som vil lede flokken av ansatte som syter og klager over at de har for mye å gjøre og legger skylden på en sjef med for høye ambisjoner», skriver for eksempel Magne Lerø i Dagens Perspektiv. Til Museum sier Lerø at ledelsen har lyttet til de ansatte, men ikke har tro på det de foreslår. Han legger til: «Det er styret og ledelsens rett å avgjøre strategien. Det må de ansatte finne seg i.»

Lerø har selvfølgelig rett i at ledelsen bestemmer, det er på en måte definisjonen på ledelse. Men det er rart at han, og mange andre, ikke stusser mer over det at den er så på kollisjonskurs med resten av Kode. Det påstås ofte at kunnskapsbedrifter, som museum, er krevende å lede. Hvorfor er det så vanskelig å lede høyt kvalifiserte, kompetente og dedikerte mennesker?

Museum er sammensatte institusjoner, og kan ha stor uenighet internt. Men de ansatte på Kode taler med én, tydelig stemme. Da har ledelsen og styret en viktig oppgave: Å lytte.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnehager

Neppe tilfeldig at sykefra­været er lavest i private barnehager

Etter å ha skrevet er par innlegg i denne avisen, hvor jeg viser hvordan sykefraværet er systematisk lavere i private enn i offentlige barnehager, skriver Odd E. Rambøl i Klassekampen 3. november at «nå bør Storsletten skjerpe seg». Jeg er ikke uenig. Det er et godt allmennmenneskelig råd å skjerpe seg. Men det endrer ikke på det faktum at sykefraværet er systematisk høyest i offentlige barnehager. Dette viser tallene fra SSB tydelig.

Venezuela

Det enkleste er pistol

USAs krigsminister opplyser at det militære, på ordre fra presidenten, nok en gang har bombet en venezuelansk båt i internasjonalt farvann, under påskudd av narkotikasmugling. Hittil er nærmere 70 personer på denne måten blitt utenomrettslig henrettet, uten bevis, og uten å ha smuglet noe. Al Capone regnes å være ansvarlig for minst 200 drap, men havnet i fengsel for skatteunndragelse. Presidenten får en fredspris om et års tid.

Forfatterorganisasjonene

Mer til Ekeberg, mindre til felles­skapet?

Forfatter og FF-grunnlegger Jan Ove Ekeberg angriper Den norske Forfatterforening i en kommentar i Klassekampen 3. november. Argumentene spriker, men til slutt kommer den egentlige beveggrunnen til syne: Han vil at mer av det som i dag er forfatterfellesskapets penger skal gå direkte til enkeltforfattere. At Ekeberg i 2019 startet et forbund som definerer seg som en konkurrent til DNF, har gitt et dobbelt sett av funksjoner. Dermed er utgiftene til administrasjon i feltet i dag betydelig større enn de var før. I prosent av totalen de forvalter, bruker FF og DNF omtrent like mye på drift versus stipend. I tillegg har Forfatterforbundet nylig valgt å prioritere de begrensede midlene til et søksmål som har kostet norske forfattere over tre millioner kroner.