Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattMuseer

Det er ikke de rette som må gå fra Kode

FEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer MejdalFEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer Mejdal

Det er krevende tider i norske museer. Mange opplever seg for lite sett av bevilgende myndigheter – dyrtid, økte utgifter til vedlikehold, strøm, pensjon og annet blir ikke godt kompensert for. Da må museet drives ansvarlig og forsiktig. Kanskje må man avstå fra de spektakulære utstillingene og drømmeprosjektene, selv om disse kan gi oppmerksomhet og høye besøkstall. Slik gjør de det ikke ved Kode kunstmuseum og komponisthjem. Direktøren Petter Snare har i lang tid operert med penger han skulle ønske han hadde. De som nå må betale, er de ansatte.

«18 ansatte har søkt om frivillig sluttpakke ved Kode. Dermed kommer Kode i mål med innsparingstiltakene og unngår oppsigelser.» Slik står det i pressemeldingen Kode sendte ut 4. mars. En uke senere var det klart at 17 av de 18 fikk søknaden innvilget. Puh og hurra, museet unngikk et underskudd på 16 millioner kroner.

Man sparer altså penger på at ansatte slutter. Hvem skal gjøre jobben da? Hvordan skal det gå med de som må lete etter et nytt levebrød? Hvordan kan en ledelse tåle slikt?

«Ledelsen og styret har en viktig oppgave: Å lytte»

Siden 2018 er Arbeidstilsynet varslet to ganger om arbeidsmiljøet ved Kode. De to tillitsvalgte forteller til Museum at de ansatte har sagt fra igjen og igjen, men blitt mottatt med et skuldertrekk: «Direktøren har kjørt en helt åpen og hensynsløs linje hvor evangeliet er at vi er nødt til å holde dette tempoet for å få økte offentlige tilskudd. Om ansatte ikke tåler det, kan de erstattes.» Et samlet kollegium har nå stilt seg bak et åpent brev, der de beskriver et usunt høyt arbeidspress og en fryktkultur, og ber direktør og styreleder fratre sine posisjoner.

Flere håper Petter Snare klarer seg gjennom denne stormen. «Det vil ikke være kø av kompetente direktører som vil lede flokken av ansatte som syter og klager over at de har for mye å gjøre og legger skylden på en sjef med for høye ambisjoner», skriver for eksempel Magne Lerø i Dagens Perspektiv. Til Museum sier Lerø at ledelsen har lyttet til de ansatte, men ikke har tro på det de foreslår. Han legger til: «Det er styret og ledelsens rett å avgjøre strategien. Det må de ansatte finne seg i.»

Lerø har selvfølgelig rett i at ledelsen bestemmer, det er på en måte definisjonen på ledelse. Men det er rart at han, og mange andre, ikke stusser mer over det at den er så på kollisjonskurs med resten av Kode. Det påstås ofte at kunnskapsbedrifter, som museum, er krevende å lede. Hvorfor er det så vanskelig å lede høyt kvalifiserte, kompetente og dedikerte mennesker?

Museum er sammensatte institusjoner, og kan ha stor uenighet internt. Men de ansatte på Kode taler med én, tydelig stemme. Da har ledelsen og styret en viktig oppgave: Å lytte.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Helsesektoren

Snu pyramiden

Organiseringen av helsesektoren er topptung. Antallet lederstillinger har økt kraftig, samtidig som det kuttes og tynnes i helsetejenestene. Det er på høy tid å snu pyramiden slik at eventuelle kutt fra nå av foregå i systemets topp: i byråkrati, konsulentvirksomhet og administrativ ledelse. Det innsparte skal man heller investere i bedre tjenester til befolkningen gjennom styrking av helsearbeidere og sykepleiere. Helseledelsens primære ansvar er å løfte frem og legge til rette for velfungerende systemer for dem helsesektoren er til for: pasienten og personalet.

Økonomi

Svar til Nygård

Odd Erik Nygård (Klassekampen 25. august) har rett sin kritikk av min omtale av LOTTE-Konsum (Klassekampen, 12. august). Like fullt er eg framleis skeptisk. Sjølvsagt vil innføring av full meirverdiavgift på elbilar representere ein progressiv skatteauke, fordi det fram til i dag i hovudsak er folk med relativt høge inntekter som kjøper elbilar. Men notida har ei historie: I fleire år har dei rikaste nytt godt av totalt momsfritak på kjøp av dyre elbilar, og staten har tapt mange titals milliardar kroner på dette skattefritaket.

Uføretrygd

Finn jobbene, Frp!

Nylig kom Frp med et nytt forslag om å skrote uføretrygd til de under 40 fordi de ønsker å få flere ut i jobb. Jeg mener disse jobbene til de med nedsatt arbeidsevne ikke finnes. Løsningen om å fjerne uføretrygd vil potensielt bli livsfarlig for unge som prøver å stable et liv på beina uten økonomisk trygghet. Selv har jeg mottatt ulike trygdeytelser i ti år, og her er min betraktning om arbeidsliv og restarbeidsevne. Hint: ­Fattigdom er dårlig medisin. For meg virker det som at folk tenker at uføre faktisk kunne fungert i en jobb der ute som bare står tom og venter på dem. Som om det er mange muligheter for oss, men det er så behagelig å få penger fra Nav at det ikke finnes nok goder ved å ha en jobb. Da har jeg to ting jeg vil si.