Ellen Wanda Lange har delt denne artikkelen med deg.

Ellen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattMuseer

Det er ikke de rette som må gå fra Kode

FEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer MejdalFEILKODEN: Petter Snare, direktør for Kode Kunstmuseer og komponisthjem. foto: Sigve Bremer Mejdal

Det er krevende tider i norske museer. Mange opplever seg for lite sett av bevilgende myndigheter – dyrtid, økte utgifter til vedlikehold, strøm, pensjon og annet blir ikke godt kompensert for. Da må museet drives ansvarlig og forsiktig. Kanskje må man avstå fra de spektakulære utstillingene og drømmeprosjektene, selv om disse kan gi oppmerksomhet og høye besøkstall. Slik gjør de det ikke ved Kode kunstmuseum og komponisthjem. Direktøren Petter Snare har i lang tid operert med penger han skulle ønske han hadde. De som nå må betale, er de ansatte.

«18 ansatte har søkt om frivillig sluttpakke ved Kode. Dermed kommer Kode i mål med innsparingstiltakene og unngår oppsigelser.» Slik står det i pressemeldingen Kode sendte ut 4. mars. En uke senere var det klart at 17 av de 18 fikk søknaden innvilget. Puh og hurra, museet unngikk et underskudd på 16 millioner kroner.

Man sparer altså penger på at ansatte slutter. Hvem skal gjøre jobben da? Hvordan skal det gå med de som må lete etter et nytt levebrød? Hvordan kan en ledelse tåle slikt?

«Ledelsen og styret har en viktig oppgave: Å lytte»

Siden 2018 er Arbeidstilsynet varslet to ganger om arbeidsmiljøet ved Kode. De to tillitsvalgte forteller til Museum at de ansatte har sagt fra igjen og igjen, men blitt mottatt med et skuldertrekk: «Direktøren har kjørt en helt åpen og hensynsløs linje hvor evangeliet er at vi er nødt til å holde dette tempoet for å få økte offentlige tilskudd. Om ansatte ikke tåler det, kan de erstattes.» Et samlet kollegium har nå stilt seg bak et åpent brev, der de beskriver et usunt høyt arbeidspress og en fryktkultur, og ber direktør og styreleder fratre sine posisjoner.

Flere håper Petter Snare klarer seg gjennom denne stormen. «Det vil ikke være kø av kompetente direktører som vil lede flokken av ansatte som syter og klager over at de har for mye å gjøre og legger skylden på en sjef med for høye ambisjoner», skriver for eksempel Magne Lerø i Dagens Perspektiv. Til Museum sier Lerø at ledelsen har lyttet til de ansatte, men ikke har tro på det de foreslår. Han legger til: «Det er styret og ledelsens rett å avgjøre strategien. Det må de ansatte finne seg i.»

Lerø har selvfølgelig rett i at ledelsen bestemmer, det er på en måte definisjonen på ledelse. Men det er rart at han, og mange andre, ikke stusser mer over det at den er så på kollisjonskurs med resten av Kode. Det påstås ofte at kunnskapsbedrifter, som museum, er krevende å lede. Hvorfor er det så vanskelig å lede høyt kvalifiserte, kompetente og dedikerte mennesker?

Museum er sammensatte institusjoner, og kan ha stor uenighet internt. Men de ansatte på Kode taler med én, tydelig stemme. Da har ledelsen og styret en viktig oppgave: Å lytte.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Rasisme

Et aldri så lite tips til Espen Teigen

«Jeg kan ikke være barnevakt!» Det er unnskyldninga Espen Teigen på Document.no bruker når han blir konfrontert med innlegg i kommentarfeltet sitt om at AUF-lederen burde henrettes, og synd han ikke døde på Utøya og så videre. Teigen sier han tar avstand fra meldingene, det er bra og viktig. Jeg synes han kan ta et lite grep for å si ifra om det. Jeg foreslår at han tar Listhaugs uttalelse om at «Frp er imot rasisme» og gjør orda til fast overskrift over kommentarfeltet.

Iran

Når Eide går viralt i Iran

Et videoklipp går nå viralt i Iran, der utenriksminister Espen Barth Eide kommenterer situasjonen i Iran og uttaler seg kritisk om Pahlavi og hans tilhengere. Samtidig er internett fortsatt sterkt begrenset i landet. Videoen spres i regimets lokale nettverk, hvor propaganda og desinformasjon dominerer. I videoen tenker Eide høyt blant annet om iranske aktivister i Norge. Han stiller spørsmålstegn ved støtten mange har ytret til krigen, og sier det ville være merkelig om nordmenn på samme vis skulle ta til orde for at Norge burde bombes mer. Her virker det som om Eide har glemt norsk historie – særlig historien om motstandskampen under andre verdenskrig. Et kjent eksempel er bombingen av Victoria Terrasse i 1944, der britene angrep Gestapos hovedkvarter for å svekke den tyske okkupasjonsmakten. Ironisk nok i bygningen der utenriksministeren selv har hatt kontoret sitt inntil nylig.

Israel og palestina

Glori­fi­sering av vold er ikke soli­da­ritet

Som jødisk organisasjon tar vi avstand fra Bassam Husseins uttalelse om angrepet 7. oktober. Vi gjør det ikke for å støtte Israels folkemord i Gaza, som vi fordømmer like tydelig som tidligere. Vi tar heller ikke avstand for å gi ammunisjon til dem som bruker saker som denne til å mistenkeliggjøre eller delegitimere den palestinske solidaritetsbevegelsen. Vi sier ifra fordi språk som glorifiserer voldelige angrep, ikke kan passere uimotsagt, uansett hvem som rammes. Da NTNU-professor Bassam Hussein 21. april kalte Hamas-angrepet 7.