KonsertOpera

Ny svensk opera

En forestilling i Stockholm og en i Umeå med ulik forståelse av samtidsopera.

LÖFTET: Her ved Hanna Husáhr og Jens Persson Hetzman. Foto: Sören Vilks/Kungliga OperanLÖFTET: Her ved Hanna Husáhr og Jens Persson Hetzman. Foto: Sören Vilks/Kungliga Operan

Mats Larsson Gothe

Löftet

Susanne Marko (libretto), Stefan Larsson (regi)

Kungliga Operan, Stockholm 14. mars

«Stolthet och fördom»

David Björkman (dirigent og arrangør), Sofia Fredén (libretto), Clara Svärd (regi)

Norrlandsoperan, Umeå 2. mars

At det ikke settes opp mer samtidsopera, er fordi sjangeren har en kommunikasjonsutfordring. Mange sier at operakunsten mistet sin relevans på 1900-tallet, med tonalitetens fall og at det i verdenskrigenes århundre ble løgnaktig og falskt å skrive vakre melodier. Skolene og -ismene fra vår tid er få – eller rettere sagt er de altfor mange. Når du setter deg i operasalen for å se og høre et nyskrevet verk, aner du ikke hvilket tonespråk verket skal snakke. Og hvordan skal egentlig komponister kunne kommunisere når de færreste skjønner, eller engang aksepterer, normene for hvordan stemmen uttrykker tekst og følelser? Slike tanker kunne blitt til en bok, men betraktningen skal få tjene som innledning til en omtale av to nyskrevne og interessante svenske operaverk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.