Rønsen på fredag

Hvor er MDG på vei?

Imponerende – bystyremedlem Gro Harlem Brundtland.

Arild Rønsen

Kanskje burde vi snart ta det på alvor. MDG er et «blokkuavhengig» parti, et parti som kan samarbeide begge veier i politikken, både til venstre og høyre. I Trondheim regjerer de nå sammen med Høyre og Venstre. Et sentrum-høyre samarbeid? Veldig sentrum – høyre. Under Guri Melbys ledelse har Venstre utvikla seg til ikke å være noe annet enn Høyre light. I forsvarspolitikken faktisk Høyre strength.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Rønsen på fredag

Alenegang?

Palestina-aktivister i min vennekrets kritiserer meg ofte for å være altfor tålmodig med regjeringa vår. «Ta det litt med ro», har jeg gjerne sagt – «husk at vi tross alt har en av Europas desidert mest palestinavennlige regjeringer». Men en gang er det tid for å hive tålmodigheten på båten, og den tida er nå. For i spørsmålet om harde sanksjoner og boikott av Israel er det ikke lenger snakk om noen fare for «alenegang». Alt som fins av humanitære organisasjoner og internasjonale organ, snakker nå med én stemme. Fordømmelsen av Israel er unison. Det tar åpenbart tid for juristene i Den internasjonale straffedomstolen (ICJ) å avsi dommen, men ingen kan lenger være i tvil om at det pågår et folkemord mot palestinerne. Denne uka var det ett år siden FNs generalforsamling satte en tolv måneders frist.

Arild Rønsen

Slalåm­kjøring i Stortinget?

Det aller dummeste argumentet jeg får servert i debatter, er at jeg er misunnelig på rikfolket. Det er jeg virkelig ikke, og ikke ti ville hester ville få meg til å bytte min treroms Obos-leilighet på Oslo øst mot en gedigen villa i Holmenkollåsen. Men er det lov å kjenne på en viss skadefryd? Jeg innrømmer at det føles godt å registrere at milliardærene som denne gangen kasta millionene sine inn i valgkampen, gjorde det til ingen nytte. Min gode venn Trond Myhre – «Rorbua-pianisten» – og hans selskap skal ha heist flagget på halv stang i Luzern. Trist som faen, gitt. Samtidig heier jeg på et forlik omkring formuesskatten. Det må da være mulig å rigge et system som ikke på urettferdig vis rammer oppstartsbedrifter og som lar minstepensjonisten på Frogner få beholde den store leiligheten sin uten å måtte ta opp lån? Et system som i andre enden strammer til overfor den rikeste 1-prosenten? Det hadde virkelig vært godt å ha denne saken rydda av veien før stortingsvalget i 2029. Noen frykter, antageligvis med rette, at Arbeiderpartiet vil kjøre mye slalåm i Stortinget.

Arild Rønsen

Trumps verden

Mens vi er i ferd med å avslutte en temmelig kjip valgkamp, er Donald Trump i gang med å ommøblere USA. Det skjer litt etter litt, men likevel så raskt at vi aner framveksten av en helt annen stat enn den vi kjenner som De forente stater. Venstresida har aldri hatt noe kjært forhold til USA – til det er krigsforbrytelsene, de fascist-inspirerte kuppene og bruddene på internasjonal lov for mange og for grove. Men vi har likevel forholdt oss til et demokrati. Med Trump snus alt på hodet, i den grad at USAs president betegnes som «ko-ko» av Aftenpostens politiske redaktør. Trump legger seg ut med alt og alle, skaffer seg fiender over alt – innenlands som utenlands. Men han gir blaffen, og han kan gi blaffen.

Arild Rønsen