Onsdag morgen offentliggjorde regjeringen forslaget til en såkalt «exit-skatt», som raskt har vekket oppsikt og bekymring blant både næringslivsaktører og skattebetalere. Forslaget, som nå sendes ut på høring, har potensial til å skape betydelige utfordringer for norsk økonomi og næringsliv.
Allerede abonnent? Logg inn
Befolkningen på Gazatripen er låst i en ubeskrivelig situasjon. Grove krigsforbrytelser har pågått i halvannet år. I hele juni ble folk skutt og bombet i matkøer. Ikke én gang. Ikke to ganger, men igjen og igjen. Den israelske avisen Haaretz publiserte nylig en sak der israelske soldater uttaler at de fikk ordre om å skyte på ubevæpnede palestinere i matkø.
Une BastholmTingrettens kjennelse for åtte ukers varetektsfengsling av Jan Helge Andersen etter den siste dommen i Baneheia-saken er en ren konsesjon til grumset hevnmotiv og primitiv lynsjestemning og av en type tingretten burde tatt avstand fra. Andersen ble dømt for det ene drapet i 2002 og slapp ut på prøve etter å ha sonet femten og et halvt år av dommen på nitten års fengsel. Prøveløslatelsen har hittil ikke avdekket noen rettslig relevant gjentakelsesfare. Den siste dommen for drapet på også den andre av jentene endrer ikke på dette. Varetektsfengsling skal brukes av hensyn til en effektiv etterforskning, for å hindre at mistenkte stikker av eller av frykt for gjentatt straffbar handling. Loven har imidlertid et ulykksalig tillegg i form av en unntaksregel hvoretter fengsling også kan skje uten at disse vilkårene er oppfylte dersom «det er egnet til å støte allmennhetens rettsfølelse eller skape utrygghet dersom den mistenkte er på frifot». Selv om ingen føler seg utrygge ved at Andersen er på frifot frem til soningen av den nye dommen, skal han altså kunne fengsles fordi «vi bare syns han burde»! Hva vet vel dommeren som skal ta stilling til politiets begjæring, om hva «allmennheten» mener om at Andersen i stedet får vente hjemme? Som daværende formann i advokatforeningen, Anders Ryssdal, sa i et foredrag i 2007: «Begrepets innhold er varierende, manipulerbart og upresist og kan tilsløre avgjørelser som treffes av en politisk eller juridisk elite.».
Trond M. HøyremI flere artikler fra Klassekampen får vi innsikt i hverdagen til en app-sjåfør. Det at de som kjører for Bolt og Uber blir grovt utnyttet, er noe alle vi som har fulgt med siden starten på Uber i 2009 kjenner godt til. Men er den «regulære» drosjebransjen så mye bedre? I juli 2024 overleverte drosjeutvalget sin andre rapport om drosjebransjen i Norge til Samferdselsdepartementet. Utvalget ønsket blant annet en hvit økonomi, ryddige arbeidsforhold som lønn, arbeidstid, jobbsikkerhet og sikkerhet for sjåførene. I kapittel 7 kan vi lese om hva forskerne mener om drosjebransjen: «Drosjenæringen fungerer som arena for arbeid for personer som ellers ikke ville vært sysselsatt. [Uavhengig] av om man regner inn app-selskaper, [er dette] en næring som i stor grad sysselsetter nyankomne innvandrere som har utfordringer med innpass i arbeidsmarkedet.
Martin Furmyr