Kulturtirsdag

Svenske tilstander

En ny Ingmar Bergman-biografi er i hovedsak blitt en bok om det geniet skapte. Men filmene hans kan man ikke minne om for ofte.

DEMONER: Allerede fra barndommen led Ingmar Bergman av en «skrekkelig frykt for straff og ydmykelse», ifølge en ny biografi. Han lot til å ha bekjempet den både med arbeid og med kvinner. Foto: AFP/NTBDEMONER: Allerede fra barndommen led Ingmar Bergman av en «skrekkelig frykt for straff og ydmykelse», ifølge en ny biografi. Han lot til å ha bekjempet den både med arbeid og med kvinner. Foto: AFP/NTB

Harriet Andersson, regissørens gamle flamme fra «Sommeren med Monika», husket tomannsrommene på ungdomsherberget hun bodde på, med senger små som skoesker. Hun, Gunnar Björnstrand og Max von Sydow var på Fårö, øya som er blitt verdenskjent som hjemmet til den eldre Ingmar Bergman (1918–2007) og arenaen for flere av hans mest legendariske produksjoner, for å medvirke i «Som i et speil» (1961), en av flere Bergman-filmer som gjorde trioen berømt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Bøker

For tre av fire betyr innleseren mye for hvilke lydbøker de velger. – Det har alt å si, sier lyd­boklyt­ter.

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».