Som Norges utenriksminister er du naturligvis klar over at Julian Assange står i fare for å bli utlevert til USA, der han risikerer en dom på 175 års fengsel under svært strenge soningsforhold. Slik sender amerikanske myndigheter et utvetydig signal om at enhver journalist som publiserer materiale USA vil holde hemmelig, risikerer samme behandling. Prosessen er altså ikke bare en katastrofe for Assange og hans familie, men også en alvorlig trussel mot den globale pressefriheten.
Norske myndigheter understreker ofte at ytringsfrihet er en demokratisk verdi som skiller Norge og Vesten fra diktaturer som Putins Russland og Xi Jinpings Kina. Likevel vil du ikke kritisere den godt dokumenterte krenkelsen av Assanges menneskerettigheter. Tre norsk utenriksministre, inkludert deg selv, har protestert skarpt mot Russlands behandling av Navalnyj; de samme tre har nektet å uttale seg kritisk om USAs og Storbritannias forfølgelse av Assange. Vi mener at du skylder norske velgere en forklaring på denne forskjellsbehandlingen.
Så vidt vi vet, er den mest utførlige redegjørelsen for Norges syn på Assange-saken den du nylig fremførte på NRK-podcasten Radio Mørch. Programleder Erlend Mørch stilte en rekke vel forberedte spørsmål, men svarene dine var både utilfredsstillende og forvirrende. Derfor vil vi be om at du oppklarer den norske regjeringens standpunkt i denne saken.
På spørsmål om du synes det er rimelig å anklage Assange for spionasje, svarer du at det ikke er riktig av deg som representant for den utøvende makt «å evaluere hva domstoler har kommet frem til». Én ting er at du og dine forgjengere gjør nettopp det så lenge det er snakk om «land vi ikke liker å sammenligne oss med». Du unnlater også å nevne at beslutningen om å utlevere Assange i siste instans var en politisk avgjørelse. Den ble fattet i juli 2022 av daværende innenriksminister Priti Patel, til tross for at en dommer året før besluttet at Assange på grunn av selvmordsrisikoen ikke kunne utleveres. Mener du at FNs rapportører tar feil når de hevder at Assange blir utsatt for alvorlige menneskerettighetsbrudd? Eller at vi ikke har plikt til å protestere siden det er våre allierte som bryter menneskerettighetene?
Mørchs neste spørsmål var om det er akseptabelt at en person som har utført et viktig journalistisk arbeid, utsettes for en slik prosess. Til dette svarte du at det er «veldig viktig at vi har en fri presse», men du la til at det også er «veldig viktig å finne ut hvor et eventuelt lovbrudd har skjedd. Det er jo åpenbart et tyveri av informasjon som noen har hatt og ikke skulle delt ut, men de har delt ut. Så et sted har det jo skjedd et åpenbart lovbrudd».
«Regjeringen forholder seg selektivt til brudd på pressefriheten»
I denne saken er det imidlertid ingen tvil om hvor lovbruddet skjedde. Den amerikanske tiltalen gjelder så å si i sin helhet dokumenter Wikileaks fikk fra Chelsea Manning, som har sonet syv år i fengsel for dette lovbruddet. Materialet hun lekket, ble publisert av en rekke andre medier, inkludert New York Times og The Guardian, som samarbeidet med Wikileaks. Ville du ha protestert dersom tiltalen gjaldt journalister fra noen av disse mediene? I så fall: På hvilket grunnlag unnlater du å protestere mot behandlingen av Julian Assange?
I Radio Mørch-intervjuet understreket du at Assanges sak skal avgjøres i et «demokratisk land med både fri presse og en uavhengig domstol». Vi spør: Er du klar over at den tiltalte i saker hjemlet i spionasjeloven av 1917 knapt har rett til å forsvare seg, og at frifinnelse aldri finner sted? Kjenner du til den ulovlige overvåkingen Assange ble utsatt for av amerikansk etterretning mens han satt i ambassadeasyl? Fikk du med deg avsløringene av CIAs planer om å kidnappe eller likvidere Assange? Vet du at det er CIA som vil ha det siste ordet angående Assanges soningsforhold i USA? Hvis ja, hvordan kan du da mene at rettsforfølgelsen av Assange ikke er politisert? Hvis nei, burde du ikke be om en grundigere utredelse av denne saken?
Til slutt spurte Mørch om du ville ha gått med på å utlevere en norsk journalist som hadde avslørt amerikanske krigsforbrytelser ved hjelp av dokumenter hun hadde fått av en varsler. Det tror du ikke du ville ha gjort, svarte du, men understreket samtidig at Assange-saken er «mer komplisert» enn som så. Svaret ditt på hva det er som gjør Assanges sak mer komplisert, er urovekkende: «Nei, altså, det har jo vært en bevisst og systematisk videreformidling av sikkerhetsbelagt informasjon hvor det er regler for hvordan den informasjonen skal håndteres, i USA og etter et amerikansk rettsvesen.»
Vi må nesten spørre om du virkelig mener det du sa: at journalister ikke har rett til å videreformidle gradert informasjon på en «bevisst og systematisk» måte? Mener du at en journalist som har hemmelighetsstemplede dokumenter, er forpliktet til å følge reglene som gjelder for «hvordan den informasjonen skal håndteres» i landet de er lekket fra? Hvordan skal i så fall den frie pressen kunne oppfylle sitt offentlige oppdrag? Ville ikke et slikt prinsipp innebære at ingen medier kan publisere klassifisert informasjon noe som helst sted i verden?
Mye tyder altså på at den norske regjeringen forholder seg selektivt til brudd på pressefriheten og andre menneskerettigheter. Vi tar for gitt at dette er et inntrykk fredsnasjonen Norges ansikt utad ikke kan være seg bekjent. Derfor håper og tror vi at du vil ta deg tid til å svare på disse spørsmålene.