Det var ikke så lett å regulere trykte bøker. Mot slutten av 1400-tallet var det stadig flere byer der trykkerne trengte forhåndsgodkjennelse for å trykke en bok, noe som ikke hjalp så mye mot importerte bøker. Før Gutenberg hadde man regulert gjennom dekreter som forbød en bok eller et forfatterskap, men mengden av bøker som ble trykt, gjorde med tiden enkeltvedtak upraktiske. Det var behov for en samlet oversikt. Ut over 1500-tallet ble det laget mange lokale lister over forbudte bøker. Henrik VIII utstedte sin første i liste i 1526, og Thomas More utarbeider Henriks andre liste i 1530. Universitet i Paris laget sin første liste i 1544, Universitetet i Leuven fulgte etter i 1546, Den portugisiske inkvisisjonen i 1547 og Den spanske inkvisisjonen i 1551. Som en del av motreformasjonen begynte Den katolske kirken det møysommelig arbeidet med en felles liste i 1552.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
