Kringla heimsinsSensur

De forbudte bøkers bok

På 1500-tallet kom den ultimate oversikt over forbudte verk.

Forbudt lesestoff: Tittelsiden til en versjon av "Index librorum prohibitorum" fra 1711. Foto: National Library of SloveniaForbudt lesestoff: Tittelsiden til en versjon av "Index librorum prohibitorum" fra 1711. Foto: National Library of Slovenia

Det var ikke så lett å regulere trykte bøker. Mot slutten av 1400-tallet var det stadig flere byer der trykkerne trengte forhåndsgodkjennelse for å trykke en bok, noe som ikke hjalp så mye mot importerte bøker. Før Gutenberg hadde man regulert gjennom dekreter som forbød en bok eller et forfatterskap, men mengden av bøker som ble trykt, gjorde med tiden enkeltvedtak upraktiske. Det var behov for en samlet oversikt. Ut over 1500-tallet ble det laget mange lokale lister over forbudte bøker. Henrik VIII utstedte sin første i liste i 1526, og Thomas More utarbeider Henriks andre liste i 1530. Universitet i Paris laget sin første liste i 1544, Universitetet i Leuven fulgte etter i 1546, Den portugisiske inkvisisjonen i 1547 og Den spanske inkvisisjonen i 1551. Som en del av motreformasjonen begynte Den katolske kirken det møysommelig arbeidet med en felles liste i 1552.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kringla heimsins

Khazarene ved Volga tok et unikt valg da de skiftet religion.

Khazarene var ikke de eneste ikke-semittene som omvendte seg til jødedommen.

Etter opprøret mot East India Company i 1857 tok Storbri­tannia kontroll over India. Tjue år senere blei dronning Victoria utropt til keiserinne.