Det hender at man kommer i berøring med en skjebne så ubehagelig at man vil se bort. En av Torborg Nedreaas’ noveller, ‘Akvariet’ (1965), vekker en slik refleks. Vi befinner oss på et barnehjem i krigsårene. Et av barna er tolv år gamle Mabel Sofie, som har «vært på heimen hele sitt liv». Omsorgen fra de ansatte er upersonlig; de store barna er sysselsatt med plikter.
Torborg Nedreaas’ glimrende krigsnoveller nyanserer bildet av okkupasjonens Norge.
Skoddetunge landskap
