Elevene i klassen til Trosterud-lærer Pål Finstad slet med å lese og skrive. Da han la bort Ipaden for å la dem øve med blyant og papir, reagerte rektor Lene Rønning-Arnesen kontant:
«Dersom du fortsatt ikke følger skolens plan for bruk av digitale verktøy som understøtting av god undervisning, vil dette bli sett på som ordrenekt som kan få videre konsekvenser.»
Det skriver rektor i en formell advarsel til læreren.
Finstad har undervist på Trosterud barneskole siden 2003. I august i fjor overtok han en klasse på 3. trinn. En kartleggingsprøve viste at flere av elevene hang etter i lesing og skriving. De hadde brukt Ipad som hovedverktøy de første årene.
Finstad forklarer at hans faglige vurdering var at elevene ville ha nytte av å roe ned og øve med blyant og papir. Slik kunne de bli bedre kjent med bokstavene.
Han sier at foreldregruppa var positiv til at han la Ipaden bort en periode. Han så raskt forbedring blant elevene.
29. november i fjor mottok han den såkalte tilrettevisningen fra egen rektor.
Lærernes metodefrihet
I brevet skriver rektor at det er «kritikkverdig og brudd på dine plikter som arbeidstaker å ikke bruke digitale læringsverktøy».
Klassekampen har fått innsyn i den skriftlige advarselen fra andre kilder, og lærer Pål Finstad har ikke tatt initiativ til offentlig omtale. Når Klassekampen kontakter ham, legger han likevel ikke skjul på at brevet fikk ham til å reagere.
– Jeg opplever et press fra ledelsen i Osloskolen om å bruke Ipad selv i situasjoner der jeg som lærer ser at andre verktøy er bedre for elevene, sier Finstad.
Han sier han har brukt Ipad i undervisningen før, og at han ikke er motstander hvis det kan gjøre undervisningen bedre.
– Min faglige vurdering var at elevene der og da hadde behov for en ny tilnærming, og at det hastet, sier Finstad.
Lærernes metodefrihet innebærer at læreren, som kjenner sin klasse best, er den som skal avgjøre hvilke verktøy som egner seg. I den skriftlige advarselen er tonen en annen:
«Dette er ikke et valg du kan ta for deg og din klasse», skriver rektor.
Nå spør Finstad seg om ikke det er viktig for elevenes læring at han, som fagmann og som den som kjenner elevene best, vurderer hvilke verktøy som trengs.
– Jeg har brukt Ipad i timene før. Den restriktive bruken i høst var et faglig valg jeg gjorde som en tilpasning til elevene. Jeg ser at elevene har profittert på å arbeide med papir og blyant. De er blitt bedre til å håndtere tekst, også av en viss lengde, av muligheten til å bruke papir, sier han.
Rektor vil ikke svare
Klassekampen har siden mandag morgen forsøkt å få et intervju med Trosterud-rektor Lene Rønning-Arnesen, som har signert marsjordren om å bruke Ipad. Hun ber om å få spørsmålene per e-post og unnlater å svare på de fleste.
«På Trosterud jobber vi sammen for å få til helhet og sammenheng i undervisningen, og vi blir i fellesskap enig om hva som gir best læring. Samtidig er det slik at lærerne selv velger hvordan de vil legge opp opplæringen til sine elever. Læreren kjenner elevene sine best og vil derfor tilpasse opplæringen til sin elevgruppe. Det kan være å lese en bok eller løse oppgaver via nettbrettet.»
Hun viser videre til skolens strategiske plan. Skolens ansatte er med i en demokratisk prosess når den utarbeides, skriver hun. Også den skriftlige advarselen til læreren viser til planen. I planen står det imidlertid ingenting om at lærere må bruke Ipad. Det heter tvert imot at læringsteknologi alltid skal ha elevenes læring som mål.
Blant spørsmålene rektoren ikke svarer på, er disse:
Hvis en lærer mener at akkurat nå for tida vil ikke Ipad forsterke elevenes læring, men snarere være ødeleggende, kan læreren da legge Ipaden bort for en periode?
Læreren oppgir at elevene slet med lesing og med konsentrasjon, og tok derfor et valg om å la Ipaden ligge en periode for i stedet å la dem øve med blyant og papir. Høres det ut som et bevisst valg?
Hvor lite kan man bruke Ipad før du ser på det som «ordrenekt»?
Styres av et eksperiment?
Trosterud er en av ti skoler i Oslo som er med i Utdanningsetatens digitaliseringsprosjekt «Stødig». Skolene har egen Ipad til alle elever og skal kurse lærere i bruk av Ipad.
I den skriftlige advarselen til Finstad, skriver Trosterud-rektoren:
«Ti skoler skal teste ut ulike hypoteser knyttet til bruk av digitale læremidler. Alle klassene på skolen er med i prosjektet.» Rektor legger til at læreren skal bidra.
Klassekampen har kontaktet Lesesenteret i Stavanger, som står for følgeforskningen til Stødig-prosjektet. Førsteamanuensis Johanne Ur Sæbø sier de ikke styrer hva som skjer i klasserommene, og viser til Utdanningsetaten i Oslo som prosjekteier. Heller ikke de har lagt føringer som tilsier at lærere tvinges til å bruke Ipad, opplyser prosjektleder Tor Tangen.
Tangen sier de ikke skal «pushe» lærere til å bruke Ipad, men løfte lærernes kompetanse. Han medgir at de er avhengige av at en del lærere jobber digitalt, men legger til:
– Lærerrollen er en profesjon. Det er helt avgjørende at den enkelte lærer skal få velge hvilke metoder de bruker i klasserommet. Det er viktig.
Lærer Pål Finstad sier at han har gitt beskjed til skolens koordinator for Stødig-prosjektet om sin erfaring og om grunnen til at han valgte å legge Ipaden bort for en periode.
– Mitt klare inntrykk er at mitt faglige valg om å legge Ipaden tilsides for en periode er blitt betraktet som et stort problem, sier han.
Trosterud-rektoren svarer heller ikke på våre konkrete spørsmål om Stødig-prosjektet. Klassekampen har spurt om foreldrene er orientert om at deler av undervisningen er begrunnet med «testing av hypoteser» og ikke hva lærerne mener gir god læring.
«Vi er opptatt av at vi bruker nettbrett på best mulig måte, og vi synes det er spennende å være en del av dette prosjektet der vi jobber sammen med forskere ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. I Stødig-prosjektet er vi spesielt opptatt av hvordan vi kan bruke nettbrettet for å styrke opplæringen i å lese, skrive og videreutvikle språket, og sikre best mulig opplæring for elevene», heter det i svaret.
Svaret er signert Trosterud-rektoren, men det digitale dokumentet hun har sendt oss er lagret av kommunikasjonsrådgiver Linda Sørfjord i Utdanningsetaten.
