Da Aaron Bushnell søndag satte fyr på seg selv utenfor den israelske ambassaden i Washington, D.C., gikk han inn i en tradisjon som vi vanligvis assosierer med ekstrem protest mot ikke-vestlige regimer: i Tibet, Tunisia, Tsjekkoslovakia. I det helt ekstreme ligger det et radikalt brudd med ideen om hva som er normalt: Det er et hjerteskjærende skrik som bryter gjennom lydmuren, vår tviholdelse på hverdag. Protesten forsøker å tvinge selv den passive tilskuer til reaksjon. Dessverre vil nok de fleste bare avvise skriket som en meningsløs og grotesk absurditet.
Verden trenger sårt prinsippfast handling.
Vestens idealiserte selvbilde ligger begravd i Gaza
