En januardag for to år siden mottok Lars Saabye Christensen et nøkkelknippe. Nøklene passet i låsen til den gamle villaen på Fagerborg i Oslo som Frans og Aasa Widerberg hadde gjort til hjemmet sitt gjennom flere tiår. Nico og Thomas Widerberg, kunstnerparets sønner, hadde bedt Christensen, en av de førende hovedstadsskildrerne i norsk litteratur, skrive en bok om det som møtte ham i boligen. At interessen for litteratur preget deres fars produksjon – og at Christensen er en dikter med et særlig tett forhold til Fagerborg – gjorde en slik kobling nærliggende. Frans Widerberg (1934–2017) hadde kunstnerens skrivende kollega aldri møtt. Likevel takket han ja.
De billedrike rommene Frans Widerberg etterlot seg, har fått opp temperaturen hos Lars Saabye Christensen.
Kunstnernes hus
