Det går mot lysere tider», sier man gjerne på denne tiden av året. Hålken ligger tjukk, og det klikker i brodder på hvert gatehjørne, men dagene er lengre, og en mild morgen har en småfugl forvillet seg inn i luftesjakten på det gamle kjøkkenet vårt, den kvitrer så ubekymret. Et slags vårtegn? Å jo, det går mot lysere tider, men det faller vanskeligere å si det, for det føles ikke som en lys tid. Selv våren, med hestehov og tørr asfalt, hviler det stundom et alvor over når jeg ser den for meg. Hva vil fremtiden bringe?
Geir Gulliksens roman av fjoråret er en fortelling om en våpenfabrikk. Den blir bare mer og mer aktuell.
En norsk fabrikk
