Hva er historien til kunstig intelligens i musikken? Jørgen Skjulstad tar et aldri så lite dypdykk.
På få år har musikk laget av kunstig intelligens gått fra å være noe få visste om, til å bli noe mange hater – og frykter. Men denne musikken har en historie som er nesten like gammel som datamaskinen selv, der stamfaren er såkalt generativ musikk: musikk som lager seg selv ut fra et system.
Allerede abonnent? Logg inn
En helt spesiell musikkskole har satt København på popkartet. Men ikke uten innvendinger.
Knut Vaages Fosse-opera er suveren musikkdramatikk. Nå settes den opp igjen.
Har du tenkt deg på en storkonsert i 2026? Jeg kan lett kjede meg på arenakonserter, men jeg har prøvd å få tak i billetter til to stykk: hva som helst av Rosalías «Lux»-turné – som jeg med dyp livssmerte må innse at jeg ikke får tak i – og Bad Bunny i Stockholm, der billetter med brukbar sikt ligger på 4500–6000 kroner. Ikke får jeg tak i, og ikke har jeg råd! Det er en mager trøst, men vi er mange i samme situasjon. The Guardian publiserte nylig en sak om ståa i livebransjen: De største stjernene dominerer markedet totalt, og konsertbillettene er blitt en ny type statussymboler. I saken intervjuet de en 20-åring som anslår at han går månedlig på arenakonserter. Han pekte på sosiale medier, spesifikt Tiktok, som en av årsakene til utviklingen: Videosnutter av artister som spiller nye låter for første gang, tar med en overraskelsesgjest, eller andre uventede øyeblikk, går viralt og skaper fomo (fear of missing out). Kampen om billettene er beinhard – men ikke nødvendigvis på grunn av musikken. Å være til stede på den riktige konserten gir et inntrykk av eksklusivitet – så lenge du viser det til verden. Er du heldig, kan du bli repostet, få nye følgere, ja, kanskje til og med få vist videoen din på nyhetssider, skulle det skje noe virkelig spesielt på scenen. For mange er denne følelsen av eksklusivitet viktigere enn sjølve konsertopplevelsen. En ting er hva dette gjør med publikums oppførsel (filming, filming, filming).