Hva er historien til kunstig intelligens i musikken? Jørgen Skjulstad tar et aldri så lite dypdykk.
På få år har musikk laget av kunstig intelligens gått fra å være noe få visste om, til å bli noe mange hater – og frykter. Men denne musikken har en historie som er nesten like gammel som datamaskinen selv, der stamfaren er såkalt generativ musikk: musikk som lager seg selv ut fra et system.
Allerede abonnent? Logg inn
Ringrever og ungsauer spiller side om side i Egersund.
Bohuslav Martinůs særegne neoklassisisme bør inn på standardrepertoaret.
For første gang på fem år presenterte IFPI Norge denne måneden salgsstatistikk for den norske plateindustrien i perioden 2020–2025. I 2025 ble det i Norge omsatt innspilt musikk for 1,5 milliarder kroner, noe som er en oppgang 3,8 prosent fra 2024. Men det er ingen grunn til å sprette sjampanjen. Som det ble poengtert i forrige ukes Musikkmagasinet, fortsetter andelen norskeide innspillinger av totalmarkedet å krympe. Disse omsatte for 266 millioner kroner i 2025 – 17,8 prosent av totalen, og ned 7,7 prosent fra 2024. I perioden 2022–2025 har markedet for innspilt musikk vokst fra 1,27 til 1,5 milliarder, mens norskeide innspillinger som helhet ikke har tatt del i denne veksten. Det kan knappest betegnes som konjunktursvingninger – det er heller en strukturendring.