DebattHabilitet

Ris bak speilet?

Marius Gulbranson (Jurist og forfatter av «Riksrett – sovende motmakt»)

På onsdag kom Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling i de mange habilitetssakene som kastet skygger over 2023. Det vanket få overraskelser på pressekonferansen ettersom komiteen har hatt flere lekkasjer enn Follobanen. Kort oppsummert har den kommet til at Erna Solberg får skarp kritikk, hun er «at dadle», som det het en gang. Tonje Brenna og Anniken Huitfeldt får enkel kritikk, mens Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe unngår kritikk. Jan Christian Vestre blir så godt som renvasket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Jordbruksoppgjøret

Stiller feil diagnose, men forskriver rett medisin

Håvard Teigen mener årets økning i bunnfradraget fra 6000 kr til 11.000 kr er bondekannibalisme (Klassekampen 3. juli) og utfordrer blant annet «Noregs fremste bygdeforskningsinstitutt» til å se på saken. Jeg forutsetter at han sikter til Ruralis, men instituttet som sådan kan ikke ha en egen mening i faglige spørsmål. Derfor uttaler jeg meg på vegne av meg selv. Teigen har helt rett i at bunnfradraget bør avskaffes, men ikke fordi det fører til bondekannibalisme. Til dette er fradragets betydning trolig for liten. Teigen fortsetter jo å produsere mandelpotet til tross for innført og økt bunnfradrag.

Klaus Mittenzwei
Palestina

Retten til motstand

Folkeretten anerkjenner alle folks rett til selvbestemmelse. Den anerkjenner også legitimiteten av kampen mot kolonistyre, fremmed okkupasjon og rasistisk undertrykking. Retten til selvbestemmelse bygger på FN-pakten og er utdypet blant annet i FNs resolusjoner 1514 fra 1960 og 2625 fra 1970. Det er bred internasjonal oppslutning om palestinernes rett til selvbestemmelse og om legitimiteten av motstand mot Israels okkupasjon. Det kommer for lite frem i debatten i Norge. Spesifikke handlinger og metoder som Hamas benytter er ulovlige når de bryter krigens folkerett. Lovligheten vurderes konkret.

Jan Borgen
Helse og omsorg

Alle gode krefter?

Det er mangel på ansatte i helse- og omsorgssektoren i Norge, og trusselen som vi som er født i årene etter krigen utgjør i form av eldrebølgen – et begrep vi aldri burde ha begynt å bruke – gjør at ny teknologi får stadig mer innpass i den samme sektoren. Noen ganger er dette trolig nyttig, især om det kan frigjøre tid for de få ansatte som blir igjen i institusjonene. Høyrebyrådet i Oslo ser dessuten ut til å mene at ved å konkurranseutsette driften av helsehus og sykehjem får vi «tatt alle gode krefter i bruk». Det hevdet i alle fall tidligere helsebyråd i kommunen, Saliba Andreas Korkunc (H) i en pressemelding fra 6. august 2025. Vi er mange som lurer på hvordan konkurranseutsetting fører til «flere gode krefter» i eldreomsorgen. Det blir da vitterlig ikke flere ansatte i sektoren ved privatisering. På Uranienborghjemmet, som er det private sykehjemmet som nå er utsatt for den sterkeste kritikken har dessuten 14 medarbeidere sluttet i løpet av det siste året.

Yngvil Grøvdal