DebattHabilitet

Ris bak speilet?

På onsdag kom Kontroll- og konstitusjonskomiteens innstilling i de mange habilitetssakene som kastet skygger over 2023. Det vanket få overraskelser på pressekonferansen ettersom komiteen har hatt flere lekkasjer enn Follobanen. Kort oppsummert har den kommet til at Erna Solberg får skarp kritikk, hun er «at dadle», som det het en gang. Tonje Brenna og Anniken Huitfeldt får enkel kritikk, mens Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe unngår kritikk. Jan Christian Vestre blir så godt som renvasket.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Medier

Vil jeg vite dette?

Kjære Klassekampen! Vil jeg, eller må jeg vite hva Cecilie Hellestveit har på veggen i stua si? Nei, jeg tror ikke det (selv om jeg kjenner godt etter og dobbeltsjekker med mitt indre sjelsliv). Hvorfor tror Klassekampen likevel at det er nødvendig å informere meg om dette? Har det vært et rop fra andre lesere om at dette er «nyheter» som må prioriteres? Tror ikke avisa at jeg kan kjøpe meg et eller annet sladreblad dersom jeg manglet kunnskap om kjendisene sin levemåte og øvrige gjøren og laden. Så jeg bare spør: Har Klassekampen tenkt å fortsette å informere meg på sin (ofte påståtte) begrensede spalteplass om denne typen «nyheter».

Sudan

Sivil­sam­funnet kan ikke gjøre jobben alene

I 2019 fulgte verden med da sudanere styrtet et 30 år gammelt diktatur i det som ble kjent som desember-revolusjonen, med masseprotester og streiker. Dagens krig har reversert mye av det som ble vunnet, men årene med motstand og organisering har gjort at sivilsamfunnet fortsatt er viktigste bærer av håpet om fred. Samtidig tiltar kritikken mot det internasjonale samfunns manglende evne og vilje til å presse partene til forhandlingsbordet. Meklingsarbeidet har vært topptungt, dårlig forankret og preget av konkurrerende initiativ. Det beste vi kan håpe på nå, er derfor en midlertidig våpenhvile. Krigen i Sudan har mange lag: Det er en lokal, nasjonal og regional konflikt. Derfor trengs det også mange lag av fredsbygging. Mangfoldet i sivil og politisk organisering har skapt et bredt spekter av aktører som på ulikt vis bidrar til å holde samfunnet sammen og bygge fred.

Resirkulering

Jeg vil bli pantemann

I en skuff har jeg flere gamle halv-ødelagte PC-er, mobiler med knust skjerm, ladere og ørepropper fra en svunnen tid. Jeg er ikke den eneste. Elektronisk avfall er en av de raskest voksende avfallstypene i Europa. Det inneholder ikke-fornybare materialer, som rett og slett går tapt om det ikke resirkuleres. Det er ikke fordi man ikke bryr seg. Det er fordi man må bruke tid, krefter og reise i en travel hverdag, og det eneste man får igjen er en litt lettere samvittighet. I tillegg til forbrukerelektronikk, inneholder også kjøleskap og frysere ekstremt potente miljøgifter, og resirkuleringen av disse skjer saktere i Norge enn i mange andre land. Om vi kunne ha løst problemer kun med dårlig samvittighet, hadde vi løst klimakrisen for lenge siden. Men det er ikke nok. Samfunnet må være laget slik at det faktisk lønner seg å ta grønne valg. Nordmenn er verdensmestere på panting av flasker.