En klynge med unge gutter løper etter ballen. De er i den alderen hvor man i Norge ville hatt et par voksne som roper og ber spillerene spre seg utover banen. I denne fotballbingen er det ingen voksne. Men i en trang gate, oppover en bakke hundre meter unna, går det to unge menn. De kan se ut som storebrødre til ballspillerne, men går med maskinpistoler og vokter et hus omkranset av blå og hvite flagg. På den andre siden av banen, her jeg står, går Fakhri Abu Diab og leter i ruinene av huset sitt. Boligen ble revet av bosettere fem dager tidligere. Jeg er i bydelen Silwan i Jerusalem og jeg ser på en tragedie.
Blues for Abu Diab
