Kronikk

En europeisk vennskaps­his­torie

I sin ungdom var statsminister Donald Tusk med på å bygge Norge. Nå er det Polen som utdanner våre studenter, skriver Jonas Gahr Støre.

HJERTELIGE FORBINDELSER: Polen har også blitt en viktig samarbeidspartner for Norge – ja, en av de aller viktigste, skriver Jonas Gahr Støre. Her lager en nyvalgt statsminister Donald Tusk hjertetegn med hendene til det polske parlamentet i Warszawa etter valget i desember i fjor. FOTO: Michal Dyjuk, NTB/APHJERTELIGE FORBINDELSER: Polen har også blitt en viktig samarbeidspartner for Norge – ja, en av de aller viktigste, skriver Jonas Gahr Støre. Her lager en nyvalgt statsminister Donald Tusk hjertetegn med hendene til det polske parlamentet i Warszawa etter valget i desember i fjor. FOTO: Michal Dyjuk, NTB/AP

I dag reiser jeg til Polen for å møte min kollega Donald Tusk. Jeg husker en samtale med ham under Kongeparets statsbesøk tilbake i 2012. «Norge er det landet som har tatt best imot oss fra Polen etter at vi fikk muligheten til å reise ut. Jeg vet det selv fordi jeg jobbet seks måneder med å sette inn vinduer i nye hus i Troms i 1989. Da tjente jeg nok penger til å starte min første bedrift hjemme i Polen,» sa Tusk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge er fremdeles et viljeløst vedheng til USAs tekgi­ganter. Vi bør heller henge oss på nabolan­dene våre og arbeide for digital suve­re­nitet og frihet.

Jeg har jobbet i barnehage nesten hele mitt yrkes­ak­tive liv. Hver dag tenker jeg: Hjelp, dette yrket kan jeg ikke bli gammel i!

Tekno­logi­gi­gan­tene får nærmest uhemmet tilgang til norsk kraft og uberørt natur.