Kronikk

En europeisk vennskaps­his­torie

I sin ungdom var statsminister Donald Tusk med på å bygge Norge. Nå er det Polen som utdanner våre studenter, skriver Jonas Gahr Støre.

HJERTELIGE FORBINDELSER: Polen har også blitt en viktig samarbeidspartner for Norge – ja, en av de aller viktigste, skriver Jonas Gahr Støre. Her lager en nyvalgt statsminister Donald Tusk hjertetegn med hendene til det polske parlamentet i Warszawa etter valget i desember i fjor. FOTO: Michal Dyjuk, NTB/APHJERTELIGE FORBINDELSER: Polen har også blitt en viktig samarbeidspartner for Norge – ja, en av de aller viktigste, skriver Jonas Gahr Støre. Her lager en nyvalgt statsminister Donald Tusk hjertetegn med hendene til det polske parlamentet i Warszawa etter valget i desember i fjor. FOTO: Michal Dyjuk, NTB/AP

I dag reiser jeg til Polen for å møte min kollega Donald Tusk. Jeg husker en samtale med ham under Kongeparets statsbesøk tilbake i 2012. «Norge er det landet som har tatt best imot oss fra Polen etter at vi fikk muligheten til å reise ut. Jeg vet det selv fordi jeg jobbet seks måneder med å sette inn vinduer i nye hus i Troms i 1989. Da tjente jeg nok penger til å starte min første bedrift hjemme i Polen,» sa Tusk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Norge må se seg om etter nye allianser. USAs sikker­hets­ga­ranti mister stadig trover­dighet, og de felles verdiene som lå til grunn for Nato, har forsvunnet.

Det globale ytre høyre er gode til å organisere seg. I dag samles endelig den globale venstre­si­den i Barcelona.

Viktor Orbán seilte på antise­mit­tiske strøm­nin­ger, men ble renvasket av Benjamin Netanyahu. Da ble han også en nyttig brikke i EUs Israel-politikk.