Grunnlaget for velferden her i landet – natur, reint vatn og stabil rimelig kraft – er trua. Det lobbyeres for vindkraft og store naturinngrep. Statnett gir enorme mengder kraft til giganter som Google. Vanlige folk og næringsliv må betale kostnadene og utsettes for tvang og traumer. Det planlegges å bruke enorme mengder kraft til kommersielle formål.
Elektrifisering av samfunnet, kombinert med at kraftkrevende virksomhet tillates ukritisk, gir store naturinngrep og kraftunderskudd. Naturrisikoutvalget peker i sin innstilling 12. februar på omfattende arealendringer og risiko som krever styring. En taushetskultur omhyller svadaen om grønt skifte, bærekraft og ny industri, mens samfunnssikkerheten settes til side.
«Verdens mest bærekraftige datasenternasjon». Regjeringen Solberg la fram dette svulstige målet i 2021. Datasentre har bedt om kraft som tilsvarer halve Norges forbruk. LOs Industri og Energi slo alarm om Statnetts tildeling av kraft for snart et år siden.
7. februar kunngjorde Google at de skal bygge verdens største datalagringssenter i Skien, på 2000 dekar skogsmark. Statnett har tildelt 860 MW, det vil si 5 prosent av all kraft i Norge. Alt har gått på skinner: regulering etter plan- og bygningsloven, utslippstillatelser, opparbeidelse av området, tildeling av kraft. Med 70 GWh per stilling blir dette landets dyreste 100 arbeidsplasser – i et kraftsystem som går mot underskudd! Tenk deg at hele Norges kraftproduksjon skulle gi kun 2000 arbeidsplasser! Google planlegger fem sentre til og vil ha 30 prosent av Norges kraftproduksjon. I Skien er ingen krav stilt, ikke engang om spillvarmen. Hvor skal all krafta komme fra?
Nordområdene har vært Europas spiskammer i århundrer. Etter 1990 har stadig nye grep og restriksjoner fra sentralmakten gitt forskyvinger av makt og rettigheter. Børsnoterte selskap innen fiskeri, oppdrett og energi har fått overta arealer og ressurser. Røkkes Aker Seafood fikk verdifulle konsesjoner og slapp unna leveringsplikta. I Nord-Troms og Finnmark var andelen ilandført fisk i 1985 24 prosent av totalen, i 2021 bare åtte prosent. Fiskeindustrien ble oppkjøpt og nedlagt, tusenvis av arbeidsplasser forsvant fra en rekke fiskerisamfunn.
Ressursrike regioner utarmes. Råstoffet eksporteres, og primærnæringer og produksjon av mat reduseres stadig. Nå er det kraft og inngrepsfri natur som skal grabbes. Med nedgang i folketall og svekka økonomi sliter mange kommuner med å tilby elementære velferdstilbud. Da blir det fristende å si ja til store naturinngrep, tap av fellesverdier og ny utarming.
Før tildelingen til Google var de største tildelingene til Aker Horizon i Ofoten med 480 MW og til Equinor i Hammerfest med 410 MW.
Vedtaket om elektrifisering av Melkøya og at folket og naturen skal sponse Equinor, kritiseres i vide kretser. Inngrep i natur og kultur, behov for effekt, kraft, tidsramma og påvirkning av strømprisene i nord er undervurdert, og et gasskraftverk med CCS vil være billigste og raskeste løsning.
NVE fikk et tjuetalls vindkraftplaner i november. 22. april er frist for melding om nye prosjekter. Nå hagler det inn forslag om å rasere ikoniske landskap fra Helgeland til Varanger. Troms Kraft Vind AS aleine vil utrede vindkraft og hydrogen i seks kommuner i Troms.
I Narvik har Statnett Ofoten og Kvandal transformatorstasjoner. Alle vassdrag er regulert, og det produseres kraft fem ganger behovet lokalt. Statkraft produserer en prosent av Norges vannkraft i Skjomen - verdiskapingen bokføres i Oslo. Nordkraft AS har søkt om 630 MW til datasentre. To kilometer nord for Bjerkvik, på 250 dekar ved Kvanndal transformatorstasjon skal Aker Horizon og Statkraft produsere hydrogen, eller kanskje blir det datalagring? Statnett har gitt Aker i Narvik fem TWh, hele Nordlands kraftoverskudd. Kraftraidet i Narvik har gått under radaren og uten protester.
Uten prioriteringer og vurdering av konsekvenser fordeler Statnett kraft til elektrifisering av petroleumsbaser, datasenter, batterifabrikker, til hydrogen og ammoniakk. Regjeringen har lovt bort store mengder kraft, kraft som ikke finnes, og kjører kampanjer om mer kraft, mer vindkraft, overalt. Om elektrifiseringen og hydrogen-prosjektene gjennomføres, vil Troms og Finnmark frarøves all stabil kraft. Om du trur at kraft kan hentes fra Sverige så vil LKAB i Kiruna og planlagt stålverk i Boden til sammen bruke like mye som Sveriges totale kraftproduksjon, 140 TWh.
Styringspartiene har rigget til et storskala eksperiment under narrativet «grønn omstilling». Tilkarringsaktører fra inn- og utland får tillatelse til ekspropriasjon og forhåndstiltredelse, ja, til og med bistand fra politi. Gigantselskap får arealer og kraft billig, og regjeringen kaster milliarder etter havvind og andre lugubre tiltak. Fortjenesten blir eventyrlig. Vi vanlige må sponse giganter som Google og Equinor, mens vi må kjøpe kraft til markedspris på spotmarkedet og påtvinges ustabil vindkraft som forurenser jord, vann og utmarksbeiter med farlige miljøgifter. Prisene på drivstoff og strøm har gitt oss dyrtid og problemer. Kommunene utarmes og fristes med produksjonsavgift og eiendomsskatt for å si ja til vindkraft.
Regjeringen hevder at vedtaket om Melkøya og tildelingene av kraft ikke har store samfunnsmessige konsekvenser. Støre og Solberg snakker om EU, klimamål, krise og kraft, aldri om Bygde-Norge, fisk, naturtap, miljøgifter eller rettigheter. Det de lover oss er en «hellig krig» med utsikter til tap, traumer og tvang.