Magnus Lagabøtes landslov var ikke bare et skritt mot den humane rettsstaten.

Rettferd for hvem?

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

I år feirer vi at det er 750 år siden Magnus Lagabøtes landslov ble vedtatt. Landsloven representerer et vannskille i norsk historie, men på hvilken måte? Skapte landsloven grobunn for «et nytt, mer humant samfunn», slik professor Jørn Øyrehagen Sunde har hevdet, eller var landsloven ledd i en sentralisering som peker fram mot eneveldet? Her skal jeg nærme meg dette store spørsmålet ved å se nærmere på hvordan middelalderlovene så på og forsøkte å regulere voldsbruk, det vi i dag vil kalle strafferett, men som den gang ble kalt «mannhelg.» Ordet «mannhelg» kommer av «mann» som betyr mann eller som her menneske, og «helg» som betyr hellig eller ukrenkelig. Mannhelgebolken handler om hva som skal gjøres dersom et menneske blir krenket. Slike krenkelser kunne komme i form av drap eller andre voldelige handlinger, og volden kunne innbefatte verbal vold i tillegg til fysiske overgrep.

Kringla hemsins