Det begynte nærmest som en fotnote, da en matematikkstudent i 1936 drøftet et gammelt problem i matematisk logikk, kjent under sitt tyske navn, das Enstcheidungsproblem. Hans vri på dette var et rent tankeeksperiment. Han forstilte seg en maskin som kunne gjenta noen enkle operasjoner, uten begrensninger. Med dette vile han vise, rent teoretisk, at det var mulig å løse ethvert matematisk problem så lenge det kunne fremsettes som en logisk prosedyre, en algoritme.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent