Essay

Underkastelse på pensum

Hvor langt er det fra Alexander Kiellands flengende skolekritikk i «Gift» til dagens Pisa-formede skoleverk?

Pugg eller tull: Kiellands «Gift» stiller meningsløsheten i puggeskolen til skue. Her har timen sklidd ut i Jan Steens maleri «En skole for gutter og jenter» fra 1670. Foto: Wikimedia CommonsPugg eller tull: Kiellands «Gift» stiller meningsløsheten i puggeskolen til skue. Her har timen sklidd ut i Jan Steens maleri «En skole for gutter og jenter» fra 1670. Foto: Wikimedia Commons

Søndag er det 175 år siden Alexander L. Kielland ble født. Før jul trigget hans roman «Gift» fra 1883 en liten disputt i Klassekampen: Har Kielland skyld i at latin nærmest er utradert fra norske skoler? Romanen er fortellingen om Abraham Løvdal, hans oppvekst i skvis mellom en progressiv tenkende mor og en trangsynt, konservativ far, men i dag er boka er kanskje mest kjent for fortellingen om lille Marius. Han dør etter en eksaminasjon i latin, og det var dette som fikk Vibeke Roggen til å rope ut på vegne av de sviktende latinkunnskapene i norsk skole: «Jeg er dritt lei lille Marius!». Roggen fikk flere svar, men romanens skolekritikk fortjener også en større omtale. Den setter nemlig dagens skole i perspektiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Nordisk råd

Solvej Balle nærmar seg siste stasjon i sitt enorme europeiske roman­pro­sjekt.

Kommentar

Det er kulturkrig i biblio­teket.

Intervju

Kunst og hverdag, minner og nåtid flyter sammen når Aasne Linnestå skriver om sin barndoms Rjukan.