Essay

Underkastelse på pensum

Hvor langt er det fra Alexander Kiellands flengende skolekritikk i «Gift» til dagens Pisa-formede skoleverk?

Pugg eller tull: Kiellands «Gift» stiller meningsløsheten i puggeskolen til skue. Her har timen sklidd ut i Jan Steens maleri «En skole for gutter og jenter» fra 1670. Foto: Wikimedia CommonsPugg eller tull: Kiellands «Gift» stiller meningsløsheten i puggeskolen til skue. Her har timen sklidd ut i Jan Steens maleri «En skole for gutter og jenter» fra 1670. Foto: Wikimedia Commons

Søndag er det 175 år siden Alexander L. Kielland ble født. Før jul trigget hans roman «Gift» fra 1883 en liten disputt i Klassekampen: Har Kielland skyld i at latin nærmest er utradert fra norske skoler? Romanen er fortellingen om Abraham Løvdal, hans oppvekst i skvis mellom en progressiv tenkende mor og en trangsynt, konservativ far, men i dag er boka er kanskje mest kjent for fortellingen om lille Marius. Han dør etter en eksaminasjon i latin, og det var dette som fikk Vibeke Roggen til å rope ut på vegne av de sviktende latinkunnskapene i norsk skole: «Jeg er dritt lei lille Marius!». Roggen fikk flere svar, men romanens skolekritikk fortjener også en større omtale. Den setter nemlig dagens skole i perspektiv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Vitsen med bokan­mel­delser er ikke å få folk til å lese.

Nordisk råd

I to tiår hadde Island en fjern­syns­fri dag i uka. Nå er holdningen til ny teknologi en annen.

Intervju

Frihets­be­grepet har lange røtter, hevder Quentin Skinner. Han minner om at det fantes frihet før libe­ra­lismen.