Frihet, likhet, ja, men hva med brorskap? Stefan Arvidsson undersøker hva som kan forene folk under sosialismens fane.

Sosialisme betyr lykke

Morgenrøde: 1. mai-plakat i 1907 innvarsler en ny tid, der lik stemmerett forener arbeidere og funksjonærer i fredfylt harmoni. Illustrasjon: «Maifeier» (1907), August Stefan Kronstein

Å sette hjertet i brann – frasen er åpenbart en klisjé, men er likevel nettopp det som først fanger interessen min ved den svenske religionshistorikeren Stefan Arvidssons nye bok, «Röd tro» fra i fjor, med undertittelen «Socialistisk kultur och livs­åskådning under tvåhundra år». Jeg er ikke alene. I anmeldelsene sine benytter både Rasmus Landström i Aftonbladet og Joel Halldorf i Expressen uttrykket – i henholdsvis tittel og første setning. Det er ikke plukket fra løse lufta, vi finner det allerede i baksideteksten: Det er en bok om «de estetiska, etiska och existentiella frågor som har satt socialisternas hjärtan i brand».

Tidens tegn