– Hvis jeg hadde vært kommunepolitiker i dag, så hadde jeg ikke kjøpt inn Ipad til førsteklassingene. Da ville jeg heller investert i bøker.
Det sier Kjell Ingolf Ropstad, utdanningspolitisk talsperson for KrF. I dag fremmer partiet et representantforslag i Stortinget om en større bevilgningsøkning til trykte lærebøker og skolebibliotekene.
– Det er lærebokkrise i den norske skolen, sier Ropstad.
KrF foreslår også en endring av opplæringsloven, der det slås fast at trykte lærebøker er det sentrale læremiddelet i skolen, mens digitale læremidler er et supplement.
– Mange steder er det nå motsatt, sier Ropstad.
Mangler bøker
En undersøkelse utført av Utdanningsforbundet i fjor, viser at hele 35 prosent av barne- og ungdomsskolene hovedsakelig bruker digitale læremidler, mot 13 prosent i videregående. Bare 14 prosent av barne- og ungdomsskolene bruker hovedsakelig trykte læremidler.
Ropstad synes det er foruroligende at skjerm er mer utbredt i de lavere trinnene.
– Dette er et mønster stikk i strid med forskning, som viser at de negative effektene av lesing på skjerm er størst for de yngste elevene, sier Ropstad.
– Hva slags skole vil du ha?
– En skole der det er mye mer fri lek for de yngste, mindre skjerm, og mer kos med bøker.
Ropstad legger til at digitale læremidler skal være tilgjengelig og brukes når det er riktig, for eksempel ved tilpasset opplæring og elever som sliter med dysleksi.
– Til prosjektarbeid og informasjonshenting kan nettbrett og pc også være et viktig virkemiddel, sier Ropstad.
I forslaget bruker KrF en amerikansk studie fra 2022 som viser at det bidrar til mer læring når de digitale verktøyene brukes på en slik aktiv måte.
Den internasjonale Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) har liknende funn. I OECDs Pisa-undersøkelse for 2022 framgår det at én time med digitale læremidler i undervisningen hver dag er korrelert med bedre matematikkresultater. Samtidig henger IT-bruk sammen med dårligere resultater.
– Skjermtid har noe å si, slår Ropstad fast.
Porno i skolesekken
Norske barn er på topp i skjermbruk på fritida, framgår det av KrF-forslaget.
– For de yngste skolebarna er nok Ipad mer forbundet med underholdning og spill, sier Ropstad.
KrF vil også bort fra at førsteklassingene får egne nettbrett. Dessuten vil de ha en slutt på at skolens digitale enheter for elever i 1–4. trinn blir sendt hjem i skolesekken.
Han mener det er en inngripen i privatlivet.
– Foreldreretten til å bestemme undervisning skal veie tungt, sier Ropstad.
Han understreker at KrF ønsker at nettbrett og pc bør være tilgjengelig for elevene, men at innholdet må være tryggere.
– Vi hadde ikke akseptert en lærebok hvor det var porno på side åtte, sier Ropstad.
Organisasjonen Lightup har avdekket flere eksempler på at porno dukker opp på brett og pc-er i grunnskolen. KrF foreslår at skoleeiere som et minimum bruker Kripos sin blokkeringsliste over nettsider som utgjør en risiko for seksuell utnyttelse av barn. Bare to av tre kommuner gjør det i dag.
– Nettbrettet er med hjem, men rettighetene til å administrere innholdet er det skolen som har, sier Ropstad.
Ser til Sverige
KrF er inspirert av sitt søsterparti i Sverige, Kristdemokraterna.
– De har lansert en kraftpakke for å få flere lærebøker inn i skolen, sier Ropstad.
Mens Støre-regjeringen har kommet med en engangsbevilgning til trykte skolebøker for skoleåret 2023/24 på 115 millioner, har Sverige satt av om lag det dobbelte for 2025. Videre har den borgerlige regjeringen i Sverige øremerket årlige midler for innkjøp av trykte lærebøker med 1,8 milliarder svenske kroner.
KrF vil ha Stortinget med seg på å be regjeringen komme med en liknende boksatsing seinest i statsbudsjettet for 2025.
Også i Danmark strammer de det digitale grepet med nye retningslinjer i skolen. Utdanningsministeren fra Socialdemokratiet Mattias Tesfayes formulerte et budskap til avisa Politiken som minner om det KrF foreslår nå: «Undervisningen skal som hovedregel være analog. Og digital, når det kan begrunnes».
Innrømmer å ha tatt feil
– Jeg har hatt min reise. Jeg ivret veldig for at alle elever skulle få en pc, innrømmer Ropstad.
Han trodde at dersom skolen sørget for fri tilgang til internett for alle elever, så ville det kompensere for manglende bokhyller hjemme.
– Jeg tok åpenbart feil, sier han.
– Pisa-undersøkelsen sier at de landene som satset mest på IKT, er de landene som gjør det dårligst. For meg er det en veldig tankevekker, sier KrF-politikeren.