Språket

Tid og sted

Avisnamna våre ser sjeldan mot himmelen.

Sylfest Lomheim (Professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder)

Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende kom i gang på 1860-talet, i byrjinga på det me kallar avisene sitt femti-år. Til då hadde Morgenbladet vore den dominerande meiningsdannande avisa. Arne Garborgs liv (1851–1924) syner fram denne tida. Som 21-åring grunnla han Tvedestrandsposten, som framleis har ansiktsprofilen hans på forsida. I 1877, i Christiania, grunnla han Fedraheimen og i 1894 Den 17de Mai (saman med Rasmus Steinsvik) – ved 1900 landets nest største avis, etter Aftenposten. Denne diktande jærbuen stod altså bak tre aviser i løpet av tjueto år; han var nådelaus på papiret, ikkje på talarstolen. Rundt 1890 nesten like kjend i Tyskland som Henrik Ibsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Innenriks

Mat

Krigens ødeleg­gelser uroer Ukraina. Landet skal for første gang lagre frø i hvelvet på Svalbard.

Statsbudsjettet

I fjor reddet Aps budsjett­part­nere folke­høg­sko­lene, skognæ­ringen og Antira­sistisk Senter. Nå foreslår regje­ringen å nulle de andre partienes seire.

Sametinget

Sametinget ville ha mer penger fra stats­bud­sjettet for å rette opp fornorsknings­politikk, men fikk nei fra regje­ringen.