Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kampsport

Kampsport er fascistisk

Det er prisverdig at Guri Kulås gjennom Klassekampen (8. mars) opplyser oss om det tvers igjennom sjuke vedtaket (85-80, 13 avholdende) på Rødts landsmøte om at partiet nå går inn for å legitimere MMA og thaiboksing – noe som ellers ville ha gått under radaren her i gården. Dette bringer uvilkårlig tankene hen på et annet vedtak, nemlig opphevelsen av forbudet mot proffboksing, som den 1.10. 2016 ble feiret med et Høyre-jippo i Oslo Spektrum. Statsminister Solbergs oppglødde ord fra denne oktoberkvelden for snart ni år siden skingrer fortsatt i ørene: «Dette var utroliggøy, men gikk jo litt fort,» syntes hun, etter at den ene kamphønen hadde klabbet til den andre ved et øyeblikks uoppmerksomhet, fortsatt med å gyve løs på den uheldige, dæljet henne midt i ansiktet til hun hang over tauene mens blodet rant, var på vei til å fortsette maltrakteringen i bakhodet på offeret, men ble heldigvis stoppet av dommeren før hun fikk gjort ytterligere skade. Jeg for min del får en guffen følelse av sånne scener – og av hele stemningen, vil jeg si. Det var noe så barnslig, noe så umodent trassaktig og samtidig ytterst usivilisert og skremmende over disse som satt der på første rad, liksom triumferende pekende nese til alle de forhatte formynderne som nå endelig var satt grundig på plass, alle disse fintfølende sosialistene, politisk korrekte kjerringene og nevrokirurgpinglene som vil forby alt det de ikke liker. Hadde de ikke lov til å feire litt nå, slå ut håret etter 35 tomme år, hovere og drite litt i alt moralpreiket om holdninger og signaler og mobbing og alt sånt stress? Ta seg en slurk eller to av plastølglassene, la seg rive med av blodrusen og utvide kulturbegrepet litt her i detta pottitlandet? Selv snart ni år senere blir jeg ikke kvitt disse invaderende bildene, særlig ikke dét av statsministeren som klapper smilende og begeistret mens blodet renner nedover ansiktet til hennes heltinnes halvt svimeslåtte offer. Jeg oppfordrer de 85 (!) (+13) landsmøtedelegater til å reflektere litt rundt hvilket selskap de befinner seg i.

Drosjenæringen

Gjør drosje­kjøring greit igjen

Faren min kjørte drosje i Oslo fra før 1940 til han ble pensjonist en gang på 70-tallet. Det var ikke veldig godt betalt å kjøre drosje, men familien levde av det, med en normal arbeidstid for far. Det jeg husker, er sett gjennom et barns øyne. Far var ikke drosjeeier, han var sjåfør for broren sin som hadde drosjeløyve. I Oslo var det et visst antall løyver. Drosjeeierne hadde en bil, og en ansatt sjåfør i tillegg til seg selv. Noen få hadde et ekstra løyve, en reservebil som kunne settes inn i særskilte perioder.

Natur

Mer gammelskog – men midler­tidig

Lars Risan mener han har gjort en spektakulær oppdagelse, nemlig forskning som viser at «relativt økologisk rik gammelskog vokser kraftig» (Klassekampen 16. juli). Det er en oppdagelse som fortjener en kommentar. Denne gammelskogen vokser i areal bare fordi den ennå ikke er hogget. Risan har Nibio som kilde, men har ikke fått med en viktig rapport derifra som viser at to tredeler av norske skoger er flatehogd per i dag. Dette har skjedd etter siste krig og denne skogen er ennå ung. Dagens hogst skjer hovedsakelig i den ikke flatehogde tredje delen som går under navnet naturskog.