Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Skatteetaten

Etaten overrap­por­terer og direktøren feilin­for­merer

Klassekampen skriver i en artikkel 18. mai at det store flertallet av Skatteetatens kontroller er enkle såkalte «formalkontroller» hvor alvorlige feil som avdekkes, blant annet grov arbeidslivskriminalitet og virksomheter som ikke er momsregistrert, ikke blir fulgt opp. I november kom Riksrevisjonen med en knusende rapport, «Skatteetatens kontroll med merverdiavgift» om momssvindel. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité var enig i kritikken fra Riksrevisjonen, og i at Skatteetaten ikke etterlever reglene om ileggelse av tilleggsskatt. To år tidligere kom Riksrevisjonen med tilsvarende sterk kritikk av Skatteetatens kontroll av skjulte inntekter og formue i utlandet, et område som i flere år har vært høyt prioritert. Skattedirektør Nina Funnemark har ved flere anledninger forsikret om at kontrollen har blitt så mye bedre og at Skatteetaten foretar flere kontroller mot næringsdrivende innen alle kontrollkategorier sammenliknet med 2023. Hun har også sagt at målet er å kontrollere de personene og selskapene der risikoen for unndragelser er størst, slik at vi ikke belaster den seriøse delen av næringsdrivende unødvendig, se NRKs dokumentarsak 5. juni 2024, «Interne dokumenter i Skatteetaten varsler om lavt kontrollnivå».

Fotball-vm

Hvor sunt er det med denne fotball­fe­beren?

Etter 28 års ventetid er det opplagt at fotball-VM skaper engasjement. Likevel oppstår det et merkelig fenomen under mesterskapet. Den sunne idrettsgleden bikker fort over i en ren feberfremkalt besettelse. Det enorme antallet lag i turneringen gjør nåløyet ekstremt trangt, men for denne verdens største idrett går tilstandene her i landet fullstendig av hengslene. Voksne, ellers fornuftige mennesker ligger søvnløse, analyserer tekniske detaljer i lunsjen og feller tårer over et sportsresultat. Det er fascinerende hvordan et sportsarrangement kan lamme all oppmerksomhet, mens alvorlige kriser, konflikter og store begivenheter ute i verden fullstendig havner i skyggen av en lærkule. Proporsjonene i et mesterskap med så hard konkurranse blir bortimot komiske når det feires som om suksessen er garantert, selv når oddsen er mikroskopisk. Det rasjonelle og globale perspektivet forsvinner fullstendig så lenge mesterskapet pågår.

Ukraina

Et svar til Kateryna G. Pedersen

Kateryna G. Pedersen kommenterer 17. juni intervjuet med meg som ble publisert i Klassekampen 6. juni. Pedersen kritiserer meg for ikke å ha framlagt tilstrekkelige bevis for normaliseringen av nynazistisk symbolikk i det ukrainske militæret. Intervjuformatet tillot imidlertid ganske enkelt ikke en detaljert drøfting. For lesere som er interessert i temaet, vil jeg henvise til min nylige artikkel i Responsible Statecraft, der jeg identifiserer konkrete militære enheter – langt utover de som er tilknyttet Azov – som bruker nazisymboler som Wolfsangel, SS-bolter, svart sol og nazi-ørnen som offisielle insignier. Jeg forklarer også hvorfor dette fenomenet har blitt normalisert i det ukrainske militæret og i samfunnet for øvrig, til tross for juridisk forbud mot nazisymboler – og hvorfor vestlige politiske eliter har valgt å se den andre veien. Pedersen hevder feilaktig at jeg refererte til Azov-brigaden.