Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Medisin

Et løft for de sjeldne

Foreldre som får vite at barna deres har en sjelden, alvorlig diagnose, får ofte også den brutale beskjeden om at det ikke finnes noen behandling. Slik trenger det ikke fortsette. Denne helga markeres Den internasjonale sjeldendagen, for å rette søkelyset mot sjeldne diagnoser. Det er viktig for de få, men også for de mange. En sjelden diagnose kan ha enorme konsekvenser – for pasient og pårørende, men også for helsevesenet og kommuner som får en innbygger med store pleiebehov. Det finnes om lag 7000 sjeldne diagnoser, som samlet sett rammer mellom 200.000 og 300.000 her til lands. Likevel har det som med en fellesbetegnelse kalles sjeldenfeltet, tradisjonelt sett vært nærmest usynlig. I 2025 fant begrepene sjeldne og ultrasjeldne diagnoser veien inn i de tusen hjem gjennom TV-serien Team Pølsa.

Repparfjorden

Vi har ikke tid

I Finnmark, like ved Hammerfest, ligger Repparfjorden, et samisk område, en laksefjord omringet av reinbeite. Nylig investerte Hartree Partners, et amerikansk investeringsselskap, i utbyggingen av en kobbergruve i fjorden, Nussirgruva. Det estimeres at 30 millioner tonn gruveavfall skal dumpes i Repparjorden. Utbyggingen av gruva truer samiske rettigheter og fjordens liv direkte; samiske myndigheter og reingjeterne har ikke gitt samtykke til utbyggingen. Akkurat nå sitter samer og ungdom som bryr seg om bevaring av dette unike området, utenfor Hartree Partners hovedkontor i Fjordalléen 16 og krever et møte og en dialog med investorene. De har i månedsvis forsøkt å få kontakt med investorene, uten hell; de krever at investorene trekker seg. Torsdag og fredag var det festival for Repparfjorden på Brynjulf Bulls plass, med opptredener fra blant annet Moddi og Kajsa Balto.

Politisk hukommelse

Børge Brende (1965 –)

Børge Brende går av som leder av World Economic Forum og kommer ikke tilbake til norsk politikk etter et slikt dypt fall, meldes det fra NRK, torsdag 26. februar 2026: «Hvordan kan man reise seg etter dette?» spør Sidsel Wold der hun sitter i statskanalens kommentariat på TV-skjermen i går formiddag. Vel, Børge Brende kan jo ta en prat med Bård Hoksrud (Frp) som etter først å ha «fratrådt alle verv» på grunn av sexkjøp i Riga plutselig satt der som landbruksminister i Erna Solbergs regjering, og det uten å vite hvor mange spener ei ku har. Uansett, folk i Norge er så sløve at til neste valg har vi glemt alt, vi kommer til å stemme på Frp, Høyre, Venstre og KrF, og Sylvi Listhaug blir statsminister.