Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Helsesektoren

Bedre bemanning må komme først

Takk for svar (15. november) fra Seher Aydar (Rødt på Stortinget) på kronikken min om innleieforbud i helse (11. november). Jeg tror fortsatt at bedre bemanning må komme først. Arbeidsgiver i helse erstatter ikke automatisk de dyre byråvikarene med kvalifiserte fast ansatte. Bygningsarbeiderne vant innleieforbud i Oslo-området etter langvarig innsats mot arbeidsgivere som brukte innleie og midlertidighet i stedet for fast ansatte. Rødt på Stortinget bidro til et flertallsvedtak om regelendringer.

Eu

Vanskelig å forstå

EU truer med toll på ferrosilisium fra Norge. Er det sjølskading de driver med? Regner med at importørene i EU ikke bare kan stikke bort på Lidl og kjøpe råvarene der. Står det andre eksportører med tollfri adgang til EU i kø for å levere råvarer med samme kvalitet? Stopp i import av billig gass fra Russland har ramma tysk industri hardt. Vil toll på råvarer fra Norge ramme på samme måte?.

Kommuneøkonomi

Et julekort fra Kommune-Norge

I Debatten tirsdag 11. november fikk vi presentert et realistisk bilde av ståa i Kommune-Norge: Pengene strekker ikke til, velferden vår står i fare for å kollapse og innbyggere landet over vil merke dette i hverdagen. For hva skjer når barnehagen sommerstenger og både barnehage og SFO har stengt i alle skoleferier, hele året? Hva skjer når kommunen må justere på «tjenestenivået» for både eldre og andre som trenger omsorgstjenester? Det er jo ikke sånn at vi som lokalpolitikere kan vedta at bestemora di rent faktisk trenger mindre hjelp i heimen, eller at sønnen din med funksjonsvariasjoner kan klare hverdagen sin med færre BPA-timer. Vi kan heller ikke vedta at alle skal få doblet antall ferieuker for å dekke opp for alle ukene i året barnehage og SFO holder stengt. For det som skjer, er at noen må plukke opp tråden der den har røket, og hjelpe både bestemor og sønnen med funksjonsvariasjoner. Noen må endre arbeidshverdagen og -året for å være hjemme med barna i alle skoleferier og mens barnehagen har sommerstengt. Det er ikke alle som har et stort nettverk og besteforeldre som kan stille opp. Vi har bygd opp et velferdssamfunn nettopp fordi det heller ikke skal være nødvendig – og nå er vi i ferd med å rive det ned igjen. I noen kommuner vil det i praksis bli umulig for en alenemor å få hverdagen og året til å henge sammen hvis du både har barn i barnehage og SFO.