Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nobels fredspris

Nobel­ko­mi­teen villeder om Venezuelas opposisjon

I sin tale onsdag tok Nobelkomiteens leder Jørgen Watne Frydnes det venezuelanske kommunistpartiet (PCV) til inntekt for fredsprisen til María Corina Machado ved å vise til at «Hele det politiske spekteret – fra kommunister til konservative – har reist seg mot regimet.» I kunngjøringen fra Nobelkomiteen i oktober ble prisen blant annet begrunnet med at Machado «har samlet opposisjonen». Men PCVs syn på Machado er tvert imot representativt for kritikken mot tildelingen som har kommet fra den norske fredsbevegelsen om at hun er med på å legitimere voldsbruk og krigføring fra USA. Dette er lett å lese seg til om man tar seg bryet med å klikke seg inn på PCVs hjemmeside. I en uttalelse fra PCVs sentralkomité 18. november i år heter det: «Denne militære offensiven [fra USA] har blitt fremmet av den mest reaksjonære delen av den venezuelanske høyresiden, ledet av María Corina Machado, mens reaksjonen fra Nicolás Maduros illegitime regjering har vært å forsterke undertrykkelsen og den sosiale kontrollen gjennom lover som åpent bryter med grunnloven og rettsstaten. Dermed er arbeiderklassen ikke bare fanget mellom to like ødeleggende prosjekter, men også på terskelen til en farlig situasjon med omfattende vold. … Verken Machados intervensjonistiske og krigsfremmende prosjekt eller Maduros autoritære, underkastende styre representerer en løsning for nasjonen.» Tilsvarende sier PCVs generalsekretær Oscar Figuera i et intervju publisert 9. desember at: «For oss er de to polene den som ledes av Nicolás Maduro og den andre som ledes av María Corina Machado, som oppfordrer til militær intervensjon i landet.

Økologisk landbruk

Det blir ikke mer økologi av popu­listisk nostalgi

Det er lett å lengte tilbake. Tore Stubberud skriver i en artikkel i avisa 10. desember med varme om økologiens røtter og savnet etter nærkontakt mellom bonde og forbruker. Denne nostalgien kan vi ha forståelse for. Økologisk landbruk oppsto som en motvekt til industrialisering av landbruket, og kjennetegnes vel så mye i dag av de strenge miljø- og dyrevelferdskravene som før regelverket ble en del av norsk lov. Men bildet av Debio som «statlig oppløst» og kravene som svekket, stemmer ikke med virkeligheten. Debio er fortsatt en ideell og medlemsstyrt forening. Vi kontrollerer og sertifiserer økologisk produksjon på oppdrag fra staten – slik det er i alle land som følger EUs økologiforordning. Regelverket er felles i hele Europa, nettopp for å skape tillit over landegrenser.

Fotball-vm

Slutt mens leken er god!

Norge har gått ubeseiret gjennom VM-kvaliken, med bedre målforskjell enn noe annet europeisk lag i en VM-kvalik noensinne. Laget har til de grader vist hva det duger til! Trump, med Infantino på slep, har gjort det klart at VM 2026 først og fremst skal tjene pengemakta og det forbryterske amerikanske regimet. Tenk om det norske laget nå, etter en slik maktdemonstrasjon av en kvalik og æren stadig i behold, hadde mot til å si «nei, det der gidder vi ikke være med på!» Det hadde virkelig vært noe å rope «heia Norge» for!.