Linn Stalsberg har delt denne artikkelen med deg.

Linn Stalsberg har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Etter få år med tro på at vår ortodokse nabo kunne finne plass i det europeiske fellesskapet, falt Russland tilbake i gamle spor. Muligheten til å bygge et større fellesskap gikk tapt, i stedet fikk vi polarisering og økt mistro. Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene.

Å få en gammel tanke ut er det eneste som er vanskeligere enn å få en ny tanke inn, sies det. Gamle menn definerer hva krigen handler om, mens unge dør i tusentall. Dersom president Biden eller Natos generalsekretær i 2021 hadde sett Putin i øynene og sagt at hvis du invaderer Ukraina får du krig med oss, ville Putin neppe invadert.

I stedet snakket Biden om at Russland ville bli «holdt ansvarlig» hvis de gikk inn og advarte om alvorlige økonomiske konsekvenser. Stefanie Babst, som ledet en avdeling i Natos øverste ledelse med oppgave å tenke strategisk fremover – inntil den ble nedlagt – sier til VG i april 2023: «Jeg hadde ønsket at Nato lot være å melde hva de allierte ikke ville gjøre: At de ikke ville etablere en flyforbudssone over Ukraina, at de ikke ville involvere seg direkte i krigen».

Russland ønsker kontroll over nabostatene og invaderte Ukraina for å gjenopprette det russiske imperiet. At randstater søker seg mot Europa og Nato truer ambisjonene. Stoltenberg vil gi våpen og støtte helt til Ukraina er fritt – hva nå det betyr i praksis. Russere flest fortelles at de sloss i en eksistensiell krig mot nynazister og et dekadent Vesten som vil ødelegge mor Russland.

Jonas Gahr Støre sier krigen er «en krig mot vår felles sikkerhet, demokratiske rettigheter og verdier». Zelenskyj hevder at et russisk angrep på Europa vil bli det neste hvis Ukraina ikke vinner. Civita-rådgiveren Erik Løkke skriver i VG at krigen er «en kamp mellom det gode og det onde – mellom demokratiske og autoritære verdier,» med Zelenskyj i rollen som Churchill og Putin i rollen som Hitler.

«Unge mennesker dør for svulstige og utydelige ­politiske mål»

Unge mennesker dør med andre ord i tusentall for svulstige og utydelige politiske mål. Ønsker om fornyet makt, popularitet, grandiose ambisjoner, hybris, hevntrang og andre motiver overskygger kanskje at deres felles ansvar er å snu utviklingen og at den eneste gode krig er den som bygger en bedre fred – for oss alle.

«Det var aldri noe sånt som en god krig eller en dårlig fred», sa Benjamin Franklin etter fredsslutningen med Storbritannia i 1783. Dagens gamle menn synes å ha glemt dette når de leder oss inn i en kompromissløs krig med utsikt til over en million døde og fare for verdenskrig.

Diplomati og dialog er et politisk verktøy som hverken handler om å bli bestevenner, unnskylde handlinger eller være ettergivende. Tvert imot handler det om å få andre til å forstå at gevinsten blir så liten – eller kostnaden så stor – at de endrer atferd. Som ved å avslutte kriger, avstå fra hybrid destabilisering, slutte med økonomisk utpressing eller utnytte nødhjelp og beleiring som våpen.

Industrien omstilles nå til krigsproduksjon, konkurransen om å produsere flest mulig missiler og granater er i gang. Verden bruker allerede over to trillioner dollar på våpen. En nær dobling i løpet noen få år. Hvor mange døde er for mange? Hvorfor stopper vi ikke krigen og bruker alle milliardene på gode formål? Vi er, gjennom generasjoner, oppdratt til at et menneskeliv skal tas vare på – alltid og uansett.

Vesten må bidra til at partene starter fredsforhandlinger mens det er noe å forhandle om. Nyvalgte politiske ledere kan fort miste engasjementet og viljen til å støtte Ukraina. Da må vi innse at det fort kan bli begrenset hva Ukraina kan forhandle om.

Start forhandlinger nå!

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Ungdomskriminalitet

Svar til Rambøl

På kvelden 23. september tok en 13 år gammel gutt utstyrt med to håndgranater bussen gjennom Oslo. Han gikk av og kastet dem mot et næringslokale i Pilestredet. Ikke fordi han hadde noe usnakket med personene som holdt til på adressen, men fordi han hadde blitt rekruttert av personer i et kriminelt nettverk til å gjøre det. Dette er bare ett eksempel på en ny type grenseløs kriminalitet hvor unge gutter, helst så unge at de ikke kan straffes, rekrutteres på nettet av kyniske kriminelle til å utføre alvorlig kriminalitet. Tall fra Kripos viser at det i Oslo er 120 kriminelle nettverk, med 800 aktører. 50 av nettverkene opererer innenfor vold, våpen og narkotika.

Omsorg

Det vakreste i verden

Vi er helt nære under et teppe. Du ville at vi skulle gjemme oss og lese bok. De myke, små hendene dine jobber med å tette alle gliper. Blikkene våre møtes. Øynene våre er ikke mer enn 10–15 centimeter fra hverandre. Jeg ser inn i evighet.

Militærbaser

Et klart brudd med norsk sjøl­råde­rett

Kidnappingen av Venezuelas president Maduro og den farseaktige rettssaken mot ham representerer dessverre ikke noe brudd med USA sin politikk i den vestlige hemisfære (og ellers i verden). USA sine mange militære regimeendringsaksjoner i denne verdensdelen strekker seg over mer enn hundre år og er snarere regel enn unntak. Det som er nytt er at USA nå omdefinerer sin Monroe-doktrine fra 1823. I sin opprinnelige form slo den fast at Europa skulle holde seg unna det amerikanske kontinent mot at USA holdt seg unna Europa. USA har selvfølgelig ikke holdt sin del av denne avtalen, men nå fremmes en langt mer aggressiv utgave av denne doktrinen, nemlig at USA skal ha full kontroll over land og ressurser i den vestlige hemisfære. Det inkluderer også Grønland. Fra våre politiske ledere hører vi kun at aksjonen er i strid med folkeretten, noe det er umulig å nekte for, men de er samtidig svært fornøyde med at Maduro er fjernet. En fordømmelse slik Spania sammen med Brasil, Chile, Colombia, Uruguay og Mexico har uttrykt, er overhodet ikke aktuelt fra Norge sin side, ifølge statsminister Støre og opposisjonsleder Listhaug. Selv om dette er dypt bekymringsfullt, overrasker det ikke.