DebattUkraina

Hvor mange må dø?

OFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTBOFFERVILJEN: Det er ingen tvil om at Putin har skylden for krigen i Ukraina, men like sikkert er det at vestlige statsledere har medansvar for de tapte mulighetene, skriver Robert Mood. Bilde fra Nato-toppmøtet i Vilnius i fjor. FOTO: Doug Mills, AP/NTB

I 1991 feiret USA og Vesten seieren i den kalde krigen. I seiersrusen påberopte vi oss unike verdier og overlegne politiske systemer. Intervensjoner for å beskytte sivile og fremme vårt demokrati kom på løpende bånd. Terroren i New York 11. september 2001 forsterket stemningen og utløste en global og grenseløs «krig» mot terror. Hybris og behovet for hevn dominerte i USA, akkurat som det nå gjør i Israel, etter 7. oktober 2023.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Debatt

Antisemittisme

Svar til Bangstad

La meg kort rydde opp i Sindre Bangstads misforståelser (12. februar) omkring definisjonen av antisemittisme som vi finner hos The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA). Bangstad mener for det første at jeg tar feil om at Norge har «forpliktet seg på» IHRAs definisjon av antisemittisme. Videre mener han at jeg ønsker å begrense ytringsfriheten i Norge ved å innføre IHRAs definisjon. Til første påstand kan man si: Norge har vært medlem av IHRA siden 2003. IHRAs definisjon er en videreføring av definisjonen utviklet av EU tidlig på 2000-tallet. IHRAs definisjon har ikke som formål å binde stater eller organisasjoner.

Ruspolitikk

Ingen straff i det hele tatt, Pedersen?

I Klassekampen 8. februar presenterer Willy Pedersen temaer i boka han er redaktør for, «De rike drikker mest, de fattige rammes hardest». Hovedtemaer er norsk politikk mot rusmidler og røyking. Han bekjenner brått sin mening om Sps avsatte justisminister Emilie Enger Mehl, som ikke er nevnt i boka: «Dette må sies helt tydelig: Emilie Enger Mehl er en narkopolitisk ekstremist.» Det verken nevnes eller underbygges i nevnte bok. Politisk enighet etter Rushåndhevingsutvalgets rapport om at rusavhengige ikke skal straffes med fengsel for narkotikabruk, er viktig og riktig. Men import, produksjon og salg/spredning og bruk av narkotika, er atferd som åpenbart er straffeverdig: Atferden øker risikoen for at mange andre enn aktøren sjøl kan bli narkotikabruker og dermed lide skade. Derfor er politiets sterkt begrensete adgang til ransaking med sikte på å avdekke og stanse besittelse, langing og kynisk salg av narkotika svært uheldig.

Skattekonvensjon

Tid for samarbeid!

Første uka i februar var FNs medlemsland samlet i New York til forhandlinger om en skattekonvensjon. Land fra alle regioner erklærte sin dedikasjon til prosessen. USA, på sin side, valgte å forlate rommet. Etter at Trump-administrasjonen har kunngjort brudd med WHO, Parisavtalen og FNs menneskerettighetsråd, var altså turen kommet til skattesamarbeid i FN. Forsøket på å få flere land med seg ut av forhandlingene, var imidlertid mislykket. Å forhandle fram internasjonale avtaler innebærer å gi og ta. Da nytter ikke rå maktdemonstrasjoner, den velkjente linjen til Trump.