Lev Tolstojs «Anna Karenina»ble publisert som føljetong i perioden 1873 til 1877 og kom ut som roman i 1878. Kanskje fordi den først var en føljetong, er romanen lang. Den følger ulike handlingstråder, og det gis mye plass til psykologisk utforskning. På den ene siden får vi historien om den gifte kvinnen Anna som forelsker seg i den lettsindige greven Vronskij, og deres umulige kjærlighet. På den andre siden får vi fortellingen om den idealistiske Levin og hans utfordringer i å skape seg et godt liv og finne kjærligheten.
Det iscenesettes ikke like mange klassiske romaner på norske scener som før. «Anna Karenina» på Centralteatret minner meg på hvorfor.
Tro, håp og kjærlighet
